Mer penger til arbeidsinkludering, men ikke nok

I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i dag, er det lagt inn 250 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak. Økningen skal ifølge arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) bidra til å inkludere flere fra utsatte grupper inn i arbeidslivet.

– Regjeringens mål er full sysselsetting. Da må vi bidra til at de som trenger litt mer opplæring eller arbeidserfaring får det, slik at de kan komme seg ut i arbeidslivet, sier Persen.

I en pressemelding sier hun at arbeidsmarkedstiltakene skal få flere utsatte grupper i arbeidslivet, som personer med nedsatt arbeidsevne og fordrevne fra Ukraina.

– Mange mennesker står utenfor arbeidslivet, samtidig som bedrifter mangler arbeidskraft. Særlig er jeg bekymret for de unge som tidlig falt ut eller ikke har kommet seg inn i arbeidsmarkedet. Disse midlene vil bidra til at enda flere nå får en mulighet til å prøve seg i arbeidslivet, sier Persen.

Fagsjef Rune Kvarme i Samfunnsbedriftene er positiv til økningen, men mener at det fortsatt er langt igjen før tiltakene møter behovet.

– 140 av de 250 millionene skal gå til nye tiltaksplasser, mens de resterende 110 går til å betale aktiviteter fra i fjor. Det betyr ifølge regjeringen rundt 1.500 ekstra plasser per måned i år. Men det er fortsatt uklart hva slags plasser det er snakk om. Vi mener det er viktigst å styrke varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende tiltak (AFT). Dette gir best effekt, sier Kvarme.

Med regjeringens forslag vil det i andre halvår være gjennomsnittlig 57.000 tiltaksplasser per måned.

– Det er bra med økt innsats på arbeidsinkludering, men det er fortsatt langt under behovet. 660.000 nordmenn i arbeidsfør alder står nå utenfor arbeidslivet og utdanningssystemet, sier Kvarme.

Han mener en større satsing på arbeidsinkludering ville bidratt til å løse to av de største utfordringene de neste årene.

– Vi går inn i en tid med betydelig mangel på arbeidskraft. NAV sier at vi per i dag mangler 70.000 arbeidstakere for å få fylt opp de ledige stillingene som finnes. Samtidig har vi det raskt økende utenforskapet. 60 prosent av de 660.000 som står utenfor, vil bli værende i et langvarig utenforskap. Omtrent 300.000 vil sannsynligvis bli uføretrygdet. Det sier seg selv at dette ikke bærekraftig

Direktør for samfunnskontakt i Samfunnsbedriftene, Pia Farstad von Hall, sier at regjeringen har lagt opp til et ekspansivt budsjett.

– Det er kanskje mer enn det som var forventet i et revidert statsbudsjett, men for kommunale bedrifter er det positivt at kommunesektoren tilføres 5,6 milliarder kroner for å kompensere for økt pris- og lønnsvekst. Det gir rom for å levere viktige tjenester til innbyggerne, sier von Hall.

Hun forteller at Samfunnsbedriftene ved flere anledninger har etterspurt større bevilgninger til Miljødirektoratet.

– Miljødirektoratet er en viktig fagetat som skal legge til rette for den grønne omstillingen slik at vi kan nå klimamålene vi har satt oss. Det er positivt at Miljødirektoratet får utvidet sine rammer for 2023, selv om det er beskjedent. Alle monner drar, sier von Hall.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) hadde i forkant varslet at det var et større beløp enn vanlig som ville bli flyttet på i budsjettet.

Regjeringen har tidligere slått fast at skatter og avgifter ikke skal øke i forhold til det som er vedtatt tidligere, og det medfører at oljepengebruken økes i budsjettet. I formiddag har flere økonomer kritisert regjeringen for å pumpe opp økonomien med hele 56 ekstra oljemilliarder. Det mener de vil legge et større press på renta.

Blant de store postene på budsjettet, økes pengene som settes av til trygder og pensjoner, siden trygdeoppgjøret reguleres av pris- og lønnsveksten.

Det er også en ekstraordinær priskompensasjon til offentlig sektor, siden prisveksten har vært betydelig høyere enn de 2,8 prosent som regjeringen la til grunn i det opprinnelige budsjettet.

Politi og helse blir prioritert i det reviderte budsjettet. Blant annet settes det av hele 6,2 milliarder kroner mer til sykehusene.

Regjeringen har beregnet at utgiftene til direkte og indirekte kostnader av krigen i Ukraina vil ende på over 40 milliarder kroner i år, og det samme neste år. De ekstraordinære utgiftene vil i all hovedsak finansieres av oljepenger.

Ellers er det en rekke andre tiltak som får penger i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjettet. For eksempel økes bevilgninger til drift og vedlikehold av riksveier med en drøy milliard kroner, mens ENØK-midler øker med 100 millioner kroner.