«Mens vi venter....» er nemlig også en fristende oppsummering av dagens energipolitiske situasjon. Det utredes, nedsettes kommisjoner og varsles lovendringer mens ikrafttredelser utsettes i tid (se liste i faktaboks). Alt dette for å få bedre grunnlag – mer informasjon, om mye vi allerede har kunnskap om. Det er da fristende å spørre: Venter vi mest av alt på politisk vilje og mot i energipolitikken? En vilje til å ta overordnede, viktige og kanskje upopulære energivalg? En vilje til politisk styring?
Utfordringsbildet er krevende, med rekordhøye strømpriser i Sør-Norge, stadige strammere prognoser for tilgjengelig fornybar kraft, underinvesteringer i strømnettet og et europeisk kraftmarked i spagat mens en grusom og uforståelig krig raser i Ukraina. Så mangler det da heller ikke på politiske stemmer i den offentlige debatten med stadige nye og «enkle» løsningsforslag. Kreativiteten er til tider stor, hvert parti – sin energipolitikk. Men har vi fortsatt evne til å danne levedyktige og langsiktige kompromisser i energipolitikken, slik vi historisk har bygget grunnmuren i energinasjonen Norge?
Energipolitikk treffer nå folk flest. Det handler både om den enkeltes mulighet til å få dekket sitt strømbehov til en rimelig kostnad og etablering av nye grønne arbeidsplasser i lokalsamfunn som trues av fraflytting. Det er naturlig at dette hemmer den politiske kompromissviljen, året før et kommunevalg. Det som er helt sikkert, er at energikompromisser ikke vil gi alle alt, og da er frykten stor for at man straffes gjennom stemmeseddelen.
Positivt er det derfor at regjeringen har fått på plass en midlertidig, og nå forlenget, strømstøtteordning. Den demper debattene noe. I tillegg er det satt i gang en rekke utredninger som kan, men etter vår mening ikke bør, gi muligheten til å «trø vannet» i mange måneder, kanskje år.
Mens vi venter er vi mange som gir innspill til kommisjoner og utvalg som arbeider i sine lukkede rom der bare byråkrater og (kanskje) styrende politikere vet hva som tenkes. Samtidig pågår en umenneskelig krig. En krig som også utløser energikriser, setter EU på regulatorisk hurtigspor og trigger en kreativ og åpen energidebatt i store deler av Europa. Nye og tidligere «uhørte» tanker undersøkes nå i største alvor enten det er makspriser på elektrisitet til husholdningene, minimumskrav for gasslagring eller superskatt på superprofitt i krigens kjølvann. Vi opplever nå europeiske utredninger i ekspressfart, åpne debatter som inkluderer tidligere «unevnelige» alternativ og en regulatorisk fremdrift som perler på en snor.
Hva vi vil i Norge? Vi vet ikke enda, vi venter. Men det er lov å håpe på gode løsningsforslag og politikere som kan enes om langsiktige retningsvalg, og stå fast ved disse, slik at vi kan forsterke og fornye en solid – og framtidsrettet grunnmur for energinasjonen Norge.
Det blir en spennende vår – god påske!