Selvsagt skal vi spise opp maten. Selv om vi spiser maten, vil vi fremdeles ha bananskall, potetskrell og kyllingbein som skal sorteres i matavfallet. Hvis målet er mindre matsvinn, vil det treffe feil om husholdninger med mye matavfall skal betale for tiltakene.
Tiltak mot matsvinn skjer ikke ved avfallsbøtta, men må skje der forbrukeren tar valget. Bedre opplæring er et viktig tiltak. Det er også viktig med krav til de som selger mat.
Forskjell på spiselig og uspiselige matrester
Matsvinn dreier seg om å unngå at spiselig mat blir kastet. Matproduksjon har store klimautslipp. Som forbruker er det derfor klimasmart å spise og drikke den maten som blir produsert.
Uspiselige matrester kan vitne om svært gode klimavalg. Husholdninger som lager mat med mye grønnsaker, fra bunnen av, vil kunne få store matavfallsmengder.
Når husholdningen ikke tar skikkelig vare på maten, kan den ende som uspiselig.
Teknologien fikser ikke alt
Innsamling av matavfall skiller ikke på spiselig og uspiselig. Hvis gebyrsystemet skulle gitt høyt gebyr til de som kaster spiselige matrester, ville husholdningene måtte sortere i nettopp spiselig og uspiselig. Det ville være dyrt med flere poser og ikke minst krevende for innbyggeren å forstå forskjellen.
Husholdningene har allerede mange krav til å sortere avfall. Derfor må det være enkelt å sortere.
Risiko for feilsortering
Kommunene legger opp til et avfallssystem som skal passe alle innbyggere, også de som velger å kaste feil for å få lavere gebyr. Derfor må gebyrene innrettes slik at husholdningene velger å sortere riktig. Om matavfallet prises høyt for de som har mye matavfall, øker risikoen for at matavfallet blir kastet feil sted.
Tiltak som virker
Avfallsgebyret skal følge selvkost-prinsippet. Det betyr at de reelle kostnadene for innsamling og behandling skal dekkes. Et generelt gebyr for matsvinn, eller andre gode hensikter, kan ikke dekkes av gebyret.
De tiltakene som virker er både rettet mot individet og mot systemet. Vi kan unngå matsvinn ved å planlegge innkjøpene godt og ta vare på restene. Samtidig vil det ha god effekt om forbrukeren får kjøpe riktig mengde, og ikke sparer penger på å kjøpe altfor mye, les: 3-for-2.