Søk

Unngå å kaste spiselig mat, men det uspiselige skal i matavfallet.

Matsvinn skal ikke på avfallsgebyret

Barn sorterer matavfall.
Uspiselig skal kastes som matavfall - spiselig skal ... spises. Tiltak for matsvinn skal ikke belastes avfallsgebyret. Foto: Loop.no
|
Publisert:
22. januar 2024

I matavfallet er det spiselig og uspiselig matavfall. Det blir ikke mindre matsvinn av å øke gebyret. Tiltak må settes inn tidligere i verdikjeden.

Selvsagt skal vi spise opp maten. Selv om vi spiser maten, vil vi fremdeles ha bananskall, potetskrell og kyllingbein som skal sorteres i matavfallet. Hvis målet er mindre matsvinn, vil det treffe feil om husholdninger med mye matavfall skal betale for tiltakene.
Tiltak mot matsvinn skjer ikke ved avfallsbøtta, men må skje der forbrukeren tar valget. Bedre opplæring er et viktig tiltak. Det er også viktig med krav til de som selger mat.

Forskjell på spiselig og uspiselige matrester

Matsvinn dreier seg om å unngå at spiselig mat blir kastet. Matproduksjon har store klimautslipp. Som forbruker er det derfor klimasmart å spise og drikke den maten som blir produsert.
Uspiselige matrester kan vitne om svært gode klimavalg. Husholdninger som lager mat med mye grønnsaker, fra bunnen av, vil kunne få store matavfallsmengder.
Når husholdningen ikke tar skikkelig vare på maten, kan den ende som uspiselig.

Teknologien fikser ikke alt

Innsamling av matavfall skiller ikke på spiselig og uspiselig. Hvis gebyrsystemet skulle gitt høyt gebyr til de som kaster spiselige matrester, ville husholdningene måtte sortere i nettopp spiselig og uspiselig. Det ville være dyrt med flere poser og ikke minst krevende for innbyggeren å forstå forskjellen.
Husholdningene har allerede mange krav til å sortere avfall. Derfor må det være enkelt å sortere.

Risiko for feilsortering

Kommunene legger opp til et avfallssystem som skal passe alle innbyggere, også de som velger å kaste feil for å få lavere gebyr. Derfor må gebyrene innrettes slik at husholdningene velger å sortere riktig. Om matavfallet prises høyt for de som har mye matavfall, øker risikoen for at matavfallet blir kastet feil sted.

Tiltak som virker

Avfallsgebyret skal følge selvkost-prinsippet. Det betyr at de reelle kostnadene for innsamling og behandling skal dekkes. Et generelt gebyr for matsvinn, eller andre gode hensikter, kan ikke dekkes av gebyret.
De tiltakene som virker er både rettet mot individet og mot systemet. Vi kan unngå matsvinn ved å planlegge innkjøpene godt og ta vare på restene. Samtidig vil det ha god effekt om forbrukeren får kjøpe riktig mengde, og ikke sparer penger på å kjøpe altfor mye, les: 3-for-2.

Les mer om

Tips og gebyr

Avfallsgebyret skal ikke gå til å finansiere tiltak for matsvinn.
Unngå matsvinn
  • Lage handleliste
  • Bruk fryseren
  • Bli en resteredder
  • Les mer på NoFoodWaste
Gebyr og selvkost

Hold deg oppdatert!

Meld deg på våre nyhetsbrev for å motta siste nytt om politikk, arbeidsliv, juss og møteplasser.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222
E-postadresse
post@samfunnsbedriftene.no
Sosialemedier
Linkedin
Gå til toppen
Personvern