Må satse mer på bredbåndsutbygging

Regjeringens forslag til statsbudsjett 2024 er å bruke snaue 400 millioner kroner til å bygge bredbånd i grisgrendte strøk. Det er mer midler en i fjoråret. Slik sett, er det et godt steg på veien, men ikke nok til å sikre alle gigabitshastighet i tide.

Det er et mål for regjeringen at staten skal ta et større ansvar for bredbåndsutbygging i ulønnsomme områder. I regjeringsplattformen er det et mål om at høykapasitetsbredbånd skal være en rettighet på linje med strøm og at alle skal ha tilgang til slikt bredbånd innen 2025.

- Digital infrastruktur sikrer velferdstjenester over hele landet. Det gir verdiskapning og innovasjon. I dag har allikevel 120 000 husstander ikke tilgang til høyhastighetsbredbånd og hoveddelen av disse husstandene befinner seg i distriktene. Det bidrar til et uønsket digitalt skille som må fjernes, sa Truls Wickholm, Direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

Samfunnsbedriftene mener at det trengs minst en milliard i økt bredbåndstilskudd per år frem til 2025, for å sikre høyhastighetsbredbånd på gigabit-nivå til hele Norge. Det vil gi nye muligheter, bedre tjenester og utjevne digitale forskjeller mellom bygd og by.

Regjeringen mener at høyhastighetsbredbånd innebærer en kapasitet på 100 Mbit/s. Det mener Samfunnsbedriftene er et for lavt ambisjonsnivå som er lite fremoverrettet. Vi må sikte oss på samme ambisjon som EU og naboland som Sverige. Det vil si bredbåndsdekning med gigabit-kapasitet.

- Vi er glade det er bred enighet om at alle i Norge skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd, men vi er ikke glade for at man ikke er enige om hva det betyr. Samfunnsbedriftene mener, for å si det forsiktig at dagens mål på 100 megabit per sekund er lite ambisiøst, sa Wickholm.

Samtidig vil det også være gunstig for samfunnet å fremskynde utviklingen mot et gigabitsamfunn. I 2022 utarbeidet Samfunnsøkonomisk analyse en rapport, på vegne av KS, NHO og flere.

Rapporten viser at en forskuttering av og tydelig satsning på en forskuttering av bredbåndsinfrastruktur for å nå et gigabitsamfunnet innen 2025 vil bidra til store gevinster for samfunnet. En slik satsning fordrer et offentlig støttebehov på 4,7 milliarder kroner, men vil til gjengjeld bidra til 75 milliarder mervekst i verdiskapning på fastlandet.

Tilslutt var Samfunnsbedriftene også klare på at man må se nærmere på kompetansehevning av digitalisering innen flere sektorer. Det er store forandringer innen bredbåndbransjen og IKT-sektoren, som gjør behovet for kontinuerlig læring viktig. Med bransjeprogrammene har selskapene hatt tilgang til gratis kompetansehevende kurs som ansatte kan ta ved siden av en full arbeidshverdag. Slik sett, får man tilgang til ny kompetanse uten å måtte ta permisjon fra arbeidsstedet for å studere. Av den grunn har Samfunnsbedriftene vært tydelige på at bransjeprogrammet for elektro og bredbånd må bestå.

Mange opplever også at tilgang på folk med IKT-kompetanse har vært krevende å få ta i. Slik sett trenger vi både flere studieplasser for å utdanne ny kompetanse og samtidig heve kompetansen til dagens arbeidstagere. Derfor må regjeringen satse på flere IKT-studieplasser.