Lokalt eierskap sikrer vindkraftutbygging

Hvis Norge skal nå klimamålene gjennom elektrifisering og industriutvikling, må vi bygge ut langt mer fornybar kraft de neste årene. Vindkraft på land er både den enkleste og mest lønnsomme måten å gjøre dette på. Men det er også der motstanden er størst. Norske kommuner trenger bedre argumenter for å godkjenne søknadene som kommer.

Samfunnets aksept for vannkraft står i sterk kontrast til motstanden mot vindkraft. Vannkraften omtales som arvesølvet, og har lagt grunnlaget for vekst og velstand over store deler av landet i mer enn 100 år. Vindkraft er like fornybart som vannkraft, og kan gi norske lokalsamfunn tilsvarende inntekter og utvikling i kommende generasjoner. Likevel er vindkraft uønsket mange steder.

Hvis vi skal nå våre mål, er det avgjørende at vi snur dette, og at flere kommuner sier ja til å bygge ut vindkraft. Enkeltkommuner kan sikre krafttilgang og grunnlag for næringsutvikling i store områder. Ringvirkningene strekker seg langt forbi kommunegrensen, og hele regioner blir påvirket av vedtakene. For å sikre at gode prosjekter realiseres, må vi få kommunene med på laget.

En fersk rapport fra analysebyrået Thema Consulting viser at sterkere lokal forankring kan bidra til mer vindkraftutbygging. En tidligere rapport fra Oslo Economics kom til samme konklusjon: Offentlig, lokalt eierskap styrker lokalsamfunnets aksept for vindkraft.

Mens nesten 90 prosent av vannkraften er offentlig eid, eier det offentlige mindre enn en tredel av vindkraften. Kommuner og fylkeskommuner eier nær halvparten av vannkraften, men kun 13 prosent av vindkraften. Resten eies i stor grad av utenlandske selskaper. Det forsterker inntrykket av en kraftutbygging hvor lokalsamfunnet får ulempene, mens fordelene tilfaller internasjonale aktører.

Et sterkere lokalt eierskap til vindkraft vil dempe motstanden, men det er fortsatt veldig dyrt å etablere vindkraftverk. Få kommuner og fylker har midler til å sette i gang på egen hånd. I tillegg kreves mye kompetanse.

Vi tror at kommuner og fylker kan inngå direkte eierskap i vindkraftselskaper gjennom å utvikle medeierskap over tid. Hvis de får en eierandel i kraftverket, kan dette nedbetales over tid med utbyttet fra eierandelen. Man kan også tenke seg et indirekte eierskap gjennom eksisterende eierandeler i regionale kraftselskaper.

I tillegg kan Kommunal- og moderniseringsdepartementet instruere Kommunalbanken til å opprette en lånefinansiering som bistår kommuner og fylker i kraftinvesteringer. Det er et tiltak som kan gi mening til regjeringens litt ulne ønske om å «ta kontroll over norske kraftressurser».

Manglende kompetanse har også vært en barriere for lokal forankring. Energikommisjonen foreslo å opprette et kompetansesenter som kan bistå lokale og regionale myndigheter i behandlingen av vindkraftsaker. Her kan man enten opprette ett nasjonalt kompetansesenter, eller legge funksjonen til fylkene slik at de kan koordinere vindkraftspørsmål i sine regioner.

Lokalt, offentlig eierskap har tjent innbyggerne i vannkraftkommuner i godt i over 100 år. Vi bør lære av denne historien, og sikre at norske kommuner og fylker er i stand til også å eie og utvikle produksjon av vindkraft i sine områder. Regjeringen kan bidra til at kommuner og fylker sikrer seg lokalt eierskap over kraften. Da kommer også støtten – og vi kan åpne neste kapittel i det norske krafteventyret.