Lavere tilskudd til arbeidsinkluderingsbedriftene

I 2025 vil tilskuddene fra NAV til arbeidsinkluderingsbedriftene være på ca. 3,7 prosent. Det er betydelig lavere enn pris- og lønnsveksten i kommunene (kommunal deflator) på 4,1 prosent.

– Dette vil svekke arbeidsinkluderingsbedriftenes konkurranseevne om arbeidskraft, redusere ressursene til å utføre viktig arbeid, og begrense muligheten til å vedlikeholde eiendom og maskinpark. I tillegg blir det færre ressurser til å følge opp og videreutdanne medarbeiderne, sier Rune Kvarme som er fagsjef for arbeidsinkludering i Samfunnsbedriftene.

– For at disse bedriftene skal kunne fortsette å spille sin viktige rolle i samfunnet, er det avgjørende at tilskuddene økes i takt med kostnadsutviklingen.

Kvarme sier at arbeidsinkluderingsbedrifter spiller en svært viktig rolle i samfunnet ved å tilby arbeidstrening og sysselsetting til personer som står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.

– Disse bedriftene bidrar til å redusere arbeidsledighet og sosial ekskludering, og de gir mennesker muligheten til å utvikle ferdigheter og bygge selvtillit. Til tross for deres viktige samfunnsoppdrag, får de altså en økning i tilskuddssatsene som er lavere enn pris- og lønnsveksten.

– Det er i praksis en nedbygging av tilbudet, sier Kvarme.

Han mener arbeidsinkluderingsbedriftene nå står i fare for å tape i konkurransen om arbeidskraft.

– Når tilskuddene ikke øker i takt med den kommunale pris- og lønnsveksten, blir det vanskeligere for disse bedriftene å tilby konkurransedyktige lønninger og arbeidsvilkår. Dette kan føre til at de mister dyktige medarbeidere til andre sektorer, noe som igjen svekker deres evne til å levere kvalitetsarbeidstrening og støtte til de som trenger det mest.

Den svake økningen i tilskuddssatsene betyr også at arbeidsinkluderingsbedriftene får stadig mindre ressurser til til drift, opplæring og oppfølging av deltakerne.

– Når tilskuddene ikke holder tritt med kostnadsøkningene, blir det vanskeligere å opprettholde kvaliteten på tjenestene. Dette kan resultere i færre tilbud til deltakerne og redusert kapasitet til å hjelpe dem med å komme seg ut i ordinært arbeid, sier Kvarme.

Han er også bekymret for et vedlikeholdsetterslep.

– Arbeidsinkluderingsbedrifter har behov for å vedlikeholde og oppgradere eiendom og maskinpark for å kunne tilby moderne og relevante arbeidstreningsmuligheter. Lavere tilskudd gjør det utfordrende å finne midler til nødvendig vedlikehold og oppgraderinger. Dette kan føre til at bedriftene ikke kan tilby oppdatert utstyr og fasiliteter, noe som igjen kan påvirke kvaliteten på opplæringen og arbeidstreningen de tilbyr.

Rune Kvarme er tydelig på at arbeidsinkluderingsbedriftene i framtiden bør ha en mye mer sentral rolle enn de har i dag.

– Det er en enorm kompetanse om utenforskapet i arbeidsinkluderingsbedriftene. Derfor mener vi de bør involveres mye mer i en felles innsats for de som står utenfor arbeidslivet. Derfor er det enda mer bekymringsverdig at de nå får en svak økning i tilskuddene.

– For å levere tjenester av høy kvalitet, er det viktig med kontinuerlig oppfølging og videreutdanning. Når tilskuddene ikke øker i takt med kostnadene, blir det vanskeligere å prioritere slike tiltak.

– Dermed blir ikke kompetansen i arbeidsinkluderingsbedriftene så god som den burde vært, og da mister vi en gylden mulighet til å bruke disse bedriftene i langt større grad i kampen mot utenforskapet. Det vil samfunnet som helhet tape på, sier Kvarme.