Krav om utsortering av plast og biologisk avfall fra 2023

Vedtak i EU må også Norge forholde seg til. Stortinget vedtok tidligere i år å følge de nye ambisiøse materialgjenvinningsmålene fra EU, dette innebærer at både kommuner og næringsaktører med lignende avfall berøres.

KS Bedrift har i forkant av arbeidet med forskriften, understreket overfor Miljødirektoratet at enkelte kommuner har flere roller. De er alle viktige tilrettelegger for økt ombruk og materialgjenvinning gjennom ulike løsninger for utsortering. I tillegg eier enkelte kommuner egne behandlingsanlegg (sorteringsanlegg, anlegg for biogass- og biorest), da anses de også som materialgjenvinnere.

KS Bedrift er derfor fornøyd med at forslag til forskrift tydelig skiller mellom disse rollene. I tillegg vil eksportører også omfattes av forskriften, slik at det ikke skal være et alternativ å eksportere avfallet til forbrenning i utlandet dersom det egner seg til materialgjenvinning.

Over 70 prosent av innbyggerne i Norge har i dag et tilbud om kildesortering av matavfall, og 90 prosent har en eller annen form for sortering av plastavfall.

KS Bedrift mener at kravene i forskriften må være like overfor både kommuner og næringsliv. Vi mener derfor at forskriften ikke er i tråd med signaler fra Stortinget. I vedtak 486 om behandlingen av meld. 45 om avfall og sirkulær økonomi, ber Stortinget regjeringen om å legge til rette for at avfall fra husholdninger og næringsaktører med lignende avfall, skal ha samme krav til materialgjenvinning.

Til tross for dette vedtaket foreslår Miljødirektoratet likevel å innføre strengere krav til kommunene enn næringslivet. De begrunner det med at kommunene allerede er godt rustet for de nye kravene, og at det vil medføre uforholdsmessige store kostander knyttet til administrasjon hvis alle private bedrifter, organisasjoner og offentlige etater må registrere og dokumentere andelen kildesortert mat- og plastavfall.

Kommunene på sin side vil få konkrete krav om gradvis måloppnåelse innen 2020, 2030 og 2035 for henholdsvis plast og biologisk avfall, mens næringslivet kun får et generelt krav om kildesortering uten at det settes krav til at en bestemt andel avfall må sorteres ut.

Miljødirektorat anslår at forskriften vil øke materialgjenvinningen av husholdningsavfall og lignende avfall med sju prosent. De antyder derfor at det på sikt vil bli nødvendig med ytterligere krav til utsortering av flere avfallstyper for å klare å nå målet om 65 prosent innen 2035.

Miljødirektoratet har beregnet at det vil koste opp mot én milliard kroner i året å møte de foreslåtte forskriftskravene i startfasen. Store deler av kostnadene vil gå til informasjon og kommunikasjon, for å få folk til å kildesortere bedre og til å etablere bedre ordninger for å samle inn utsortert avfall.

Dette vil tilsvare om lag 140 kroner per person i året i økte renovasjonsgebyr i starten.