Kommuner kan gjøre innkjøp lokalt

Rapporten «Kommunen som innkjøper» er laget på bestilling fra Distriktssenteret, et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Rapporten gir en gjennomgang av hvordan kommunene kan legge til rette for at små og mellomstore bedrifter kan delta i anbudskonkurranser og levere varer og tjenester til kommunen.

– Det er viktig for kommunene at det finnes lokale butikker, håndverkere og andre tjenesteytere i kommunene. Derfor bør de bruke sin innkjøpsmakt til å styrke det lokale næringslivet og sikre lokale arbeidsplasser, sier kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i en pressemelding.

Direktør Marit L. Mellingen i Distriktssenteret forteller at de har mange gode eksempler på akkurat dette på nettsiden sin.

– Det er viktig at det går opp for kommunene at de kan slippe til lokale leverandører uten å bryte reglene for offentlige anskaffelser, sier hun.

Juridisk direktør Agnete Sommerset i Samfunnsbedriftene sier at rapporten bør være interessant for både kommuner og kommunalt eide selskaper.

– Det er viktig at kommuner legger til rette for økt handel med lokale bedrifter. Men den største utfordringen er likevel at mange kommuner rett og slett mangler nødvendig innkjøpskompetanse, sier hun.

De siste årene har det vært flere eksempler på at kommunale innkjøp har gått galt – og ofte ender det med millionbøter og store gebyrer for brudd på kompliserte innkjøpsregler. En rapport Oslo Economics, Inventura og NIVI Analyse publiserte i 2021, viser at det er et stort potensial i kommunale innkjøpssamarbeid.

– Rapporten fra 2021 anbefaler flere kommuner om å satse på formaliserte innkjøpssamarbeid, og det kan enkelt gjøres gjennom interkommunale selskaper (IKS) eller kommunalt eide AS. Kommunesektoren kjøper varer og tjenester for 200 milliarder kroner hvert år, men det finnes fortsatt få helhetlige innkjøpssamarbeid – og foreløpig er kun ett av dem organisert som et selskap, sier Sommerset.

Hun mener det er en rekke fordeler ved et formelt innkjøpssamarbeid.

– Det gir sterkere fagmiljøer og stor kapasitet til å håndtere innkjøp, og det gir samtidig mindre sårbarhet og færre brudd på anskaffelsesreglene. Det er mange gode formål som foreslås «bakt inn» i anskaffelsesregelverket for tiden. For å møte kommende krav som skal stilles til bærekraft og seriøsitetsbestemmelser m.m., vil det være enda viktigere å styrke kompetansen i kommunene og selskapene på dette området. Riksrevisjonen peker i sin undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser blant annet på at mange offentlige oppdragsgivere mangler en helhetlig tilnærming for å ivareta klima- og miljøhensyn i anskaffelser.

– Kommuner som velger å etablere et selskap vil få et felles «innkjøpskontor» for den enkelte kommune, samtidig som det tenker på felles behov for alle i innkjøpssamarbeidet. I tillegg er det store muligheter for å ivareta lokal konkurransedyktighet, noe den siste rapporten fra Oslo Economics peker på, sier Sommerset.