Klar melding fra regjeringen: Kraft og nett skal prioriteres

- Det er vi veldig glade for og er på sin plass, men vi må også prioritere areal til sirkulære løsninger, som avfallshåndtering og sorteringsanlegg, sier Øivind Brevik, direktør i Samfunnsbedriftene. Og legger til: - Regjeringen ser heller ikke ut for å ha fått med seg at interkommunalt samarbeid er et viktig verktøy for å utvikle arealeffektive tjenester og dermed redusere naturtap.

I forrige uke la klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) fram regjeringens stortingsmelding om naturmangfold. Meldingen er Norges nye handlingsplan for naturen, og viser hvordan Norge skal følge opp den globale naturavtalen som ble vedtatt i Montreal i Canada i 2022. Bit-for-bit nedbygging og andre arealendringer er den viktigste negative påvirkningen på naturmangfoldet.

Samfunnsbedriftene har lenge kjempet for at kraftproduksjon og nett må prioriteres når kampen om arealene hardner til om vi skal løse natur- og klimakrisen. Dette var vi veldig tydelige på i vårt høringssvar til Naturrisikoutvalgets NOU 2024: 2 I Samspill med naturen, som er et viktig kunnskapsgrunnlag for Stortingsmeldingen.

- Elektrifisering er ryggraden i Norges omstilling til et lavutslippssamfunn. Vi berømmer regjeringen for å være tydelig på at kraft og nett må prioriteres samtidig som utbyggingen må skje så skånsomt som mulig, sier Truls Wickholm, direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

Palmafossen kraftverk på Voss et godt eksempel på hvordan man kan bygge ut kraftproduksjonen Norge trenger, samtidig som at man lykkes med å ivareta naturmangfoldet. Voss Energi åttedoblet den fornybare kraftproduksjonen ved å oppgradere kraftverket, og lyktes samtidig med å beskytte den truende Vossolaksen. Slike prosjekter trengs det flere av, og de fikk derfor Samfunnsbedriftenes bærekraftspris for oppgraderingen av kraftverket.

I tillegg til kraft og nett må også annen kritisk infrastruktur prioriteres i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Stortingsmeldingen er opptatt av sirkulær økonomi; at vi må redusere avfallsmengdene og legge om til en økonomi der ressurser i mye større grad gjenbrukes og redusere ressursuttaket. Gjennom EØS-avtalen er vi forpliktet til å nå mål om 65 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2035.

De kommunale avfallsbedriftene spiller en nøkkelrolle som tilretteleggere og forberedelse for økt ombruk og materialgjenvinning. De vil ha behov for å bygge ut anlegg for blant annet biogass, ettersortering, gjenvinning av avfallsressurser, deponier for trygg og sikker lagring av miljøgifter og annet som ikke kan gjenvinnes og som må fjernes fra kretsløpet knyttet til den sirkulære økonomien.

- Vi er skuffet over at regjeringen ikke ser at god avfallshåndtering og økt sirkulær utnytting av ressurser også vil kreve areal, og må opp på prioriteringslisten, sier Svein Kamfjord, direktør i Samfunnsbedriftene avfall og ressurs.

Vann- og avløpssektoren krever også store areal og oppgraderinger fremover for å sikre rent drikkevann, rene fjorder og for å få til økt gjenbruk av ressurser og en vridning mot mer sirkulær økonomi.

En mer bærekraftig godstransportsektor er helt nødvendig for å møte klima- og naturkrisen. Når vi erkjenner at natur og areal er knapphetsgoder, blir det enda tydeligere at veksten i godstransporten må skje sjøveien når mulig for å redusere presset på veier og natur.

- Ved å flytte mer gods over på sjøveien, kan vi unngå omfattende naturinngrep og samtidig redusere klimagassutslippene fra tungtransport på veiene, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner.

Havnene blir også stadig viktigere for sirkulære varestrømmer og utvikling av ny grønn industri, som med fordel kan plasseres i nærheten av havnene. Utvikling av havnene vil kreve areal, men samtidig vil det spare areal og verdifull natur ved at behovet for å bygge ut andre steder kan bli vesentlig redusert.

- Vi er skuffet over at sjøveien og havnene, som et naturlig knutepunkt mellom vei og sjø, ikke er nevnt i regjeringens stortingsmelding om naturmangfold. Sjøtransport spiller en avgjørende rolle i å redusere presset på naturen og klimagassutslippene, og burde vært inkludert som en viktig del av løsningen, understreker Gammelsæter.

I fremleggelsen av stortingsmeldingen legger klima- og miljøministeren vekt på at kommunene er nøkkelaktører for en bærekraftig arealforvaltning. De har hovedansvaret for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Meldingen ramser opp en rekke tiltak for å støtte opp under kommunenes kompetanse og kapasitet for å styrke hensynet til natur. Det er bra. Men ett viktig grep mangler; interkommunalt samarbeid, noe som også Naturrisikoutvalgets rapport trakk fram som et viktig verktøy i kampen for å redusere naturtap.

- Vi trenger modige lokalpolitikere som ser mulighetene i regionalt samarbeid med nabokommuner. Samtidig må nasjonale myndigheter stille krav og gi incentiver som trekker i samme retning. Interkommunalt samarbeid gjør at kommunene må tenke mer helhetlig og fører til færre, større anlegg. Dette legger til rette for bedre arealbruk, mer effektive tjenester og innovative, sirkulære løsninger som den grønne omstillingen krever, avslutter Brevik.

Stortingsmeldingen finner du på: