Vi besøkte Norsk Tekstilgjenvinning

– Innsamlingsboksen forsvinner på sikt

4 personer i refleksvester foran maskiner som gjenvinner tekstilavfall

Ull, bomull og polyester – ødelagte tekstiler blir igjen til nye fibre som selges til spinnerier i Europa, før de blir nye stoffer. Anette Amundsen (Norsk Tekstilgjenvinning), Johanne Solheim og Marianne Haugland (Samfunnsbedriftene), Pål Erik Haraldsen (Norsk Tekstilgjenvinning). Foto: My Linh Nguyen/NTG

Skrevet av:

Marianne Haugland

Publisert:

3. februar 2025

Allerede ett år etter åpningen av Norsk Tekstilgjenvinnings fabrikk i Sandefjord ser de at fremtiden blir annerledes. Bli med på et besøk hos Norges eneste industrielle anlegg for tekstilgjenvinning.

- Dette var siste rest av en batch med ull fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, forteller Christoffer Lindhagen, teknisk leder hos Norsk Tekstilgjenvinning.

Avkapp fra produksjon av ullstoff havner i Sandefjord for å gjenvinnes, så også restene kan brukes på nytt. Akkurat denne ballen med tettpakkede resirkulerte ullfibre vil du kanskje se igjen som et togsete, en myk Stressless-stol eller en bunads-nikkers.

Hver dag kommer det mellom ett og fem tonn tekstilavfall til fabrikken som ligger på Pindsle utenfor Sandefjord. Nytt i år er at også tekstilavfall fra husholdningene sorteres og gjenvinnes på fabrikken.

Husholdningstekstiler

Vestfold Avfall og Ressurs AS (VESAR) er et av Samfunnsbedriftenes medlemmer som har satt opp beholdere på gjenvinningsstasjonene, der innbyggerne kan kaste ødelagte tekstiler. Ødelagte klær og tekstiler skal leveres rene og tørre i poser som knytes godt igjen.

Se video om prosessen hos Norsk Tekstilgjenvinning her

Norsk Tekstilgjenvinnings datterselskap NTS sorterer tekstilene i «bomull», «ull», «polyester» og flere andre fiber-blandinger ved hjelp av avansert multispekter-teknologi. Maskinlæring trener kameraene til å bli stadig bedre på å skille ulike fibre.

Kan ikke trylle

Norsk Tekstilgjenvinnings anlegg er laget for å gjenvinne tekstiler. Derfor blir de overrasket når de iblant finner strykejern, leketøy og pyntegjenstander i sekkene med ødelagte klær og tekstiler.

– Det er en viktig jobb som gjøres på gjenvinningsstasjonene der de ansatte rettleder kundene, sier daglig leder Pål Erik Haraldsen i Norsk Tekstilgjenvinning.

– Hvis vi får inn våte, skitne tekstiler – eller avfall som ikke er tekstiler i det hele tatt – kan ikke vi få gjort jobben vår: gjenvinne tekstiler fra innbyggere og næringsliv og dermed bidra til en sirkulær verdikjede der tekstiler får nytt liv igjen og igjen.

Leker og pyntegjenstander i en blank søppelsekk

Leker og pyntegjenstander er kastet feil på gjenvinningsstasjonen. – De ansatte gjør en svært viktig jobb med å rettlede kundene, sier Pål Erik Haraldsen, daglig leder i NTG.

Industrien tilbake til Europa

EUs grønne giv er et stort knippe med initiativer og regelverk som skal gjøre Europa klimanøytralt innen 2050. En annen viktig del er at de grønne arbeidsplassene skal være i Europa.

– Jeg har reist verden rundt for å finne spinneriene som lager ny tråd av det vi gjenvinner her i Pindsleveien, sier Pål Erik Haraldsen.

– Vi ser nå at industrien kommer tilbake til Europa. I Nederland er et nytt spinneri på plass, og tradisjonsrike tekstilnasjoner som Italia og Spania får også flyttet produksjonen hjem.

– Jeg tror produsentene vil ha tilbake sitt råmateriale når de lager nye tekstiler, sier Haraldsen, og da vil de sikre at kvaliteten er høy. Derfor kan det hende at dagens beholdere for innsamling av tekstilavfall vil erstattes av løsninger som hindrer fukt. For eksempel lukkede poser som leveres i innendørsløsninger.

Samfunnsbedriftene snakket nylig med andre europeiske kommuner. Paris har testet ulike løsninger som understøtter Haraldsens poeng: Innendørsløsninger gir tørrere tekstiler. Ulempen er at innbyggerne leverer mye mer, når beholderne står ute og er tilgjengelige døgnet rundt.

Konkursras i europeisk tekstilgjenvinning

Imidlertid melder også den europeiske tekstilgjenvinningsbransjen om gjenvinningsindustri som går konkurs, fordi rammevilkårene gjør det vanskelig. Renewcell i Sverige er ett eksempel på en aktør som måtte legge inn årene for et år siden. Det er høyrisiko å investere der de gode politiske initiativene for en sirkulær økonomi lar vente på seg. Blant annet er det behov for et produsentansvar snarest.

Arbeidsinkludering

Når Norsk Tekstilgjenvinning utvikler seg, tenker de bærekraft: Det skal være bra for miljøet, og derfor reduserer de blant annet bruk av vann og energi så mye som mulig. Det skal stå seg økonomisk, noe som er grunnen til at de sikter mot oppskalering. Og det skal ha et sosialt tilsnitt.

Norsk Tekstilgjenvinning har mange enkle arbeidsoppgaver som egner seg for arbeidstakere som har behov for varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det gjelder for eksempel fjerning av knapper og glidelåser.

Halvparten av de som jobber i produksjonen er kommet via et godt samarbeid med NAV.

- Mye av det vi gjør er helt nytt, og ingen av oss kan oppgaven fra før. Derfor må vi alle læres opp, sier økonomisjef Anette Amundsen.

- Det oppleves meningsfylt å få være med å bygge opp en slik bedrift som skal øke andelen resirkulert fiber i tekstilproduksjonen. Derfor kjennes det ekstra godt når en kollega fra Fønix, Sandefjords egen VTA-bedrift, nylig ropte ut «Her skal jeg være resten av livet mitt!»

Makuleringsavdelingen

Det er vedtatt at det ikke skal være lov å kaste ubrukte klær. Men noen ganger er det unntak. For eksempel når offentlige tjenestepersoners uniformer skal kastes. Vi vil ikke selge brukte Securitas- og Posten-uniformer så hvem som helst kan bruke dem. Men hos Norsk Tekstilgjenvinning blir de tatt hånd om og gjenvunnet. Både det som av ulike grunner er ubrukt, og det som er ødelagt.

Posten i Larvik har sin egen interne bruktbutikk for å holde klærne i bruk så lenge som mulig. Deretter sørger Posten selv for å fjerne glidelåser og knapper, før Norsk Tekstilgjenvinning lager nye fibre av tekstilene. Målet er å gjenbruke disse fibrene til nye Posten-tekstiler. De har jo allerede riktig farge.

Noe skal brennes

Lange tekstilfibre av enhetlig materiale er ettertraktet for spinneriene. Det krever god forsortering av ødelagte tekstiler. Det vil likevel alltid være noen fibre som ikke egner seg til å spinne ny tråd av. De kan være for korte, eller tekstilene kan bestå av for mange ulike materialer/fiber-typer.

Korte fibre egner seg ikke til nye tekstiler.

Må være enkelt og «gratis»

Pål Erik Haraldsen vil gjerne tilbake til kvaliteten på avfallshåndteringen i kommunene.

– Hvis du kommer med noen stoppede sofaputer, så er ikke dét tekstilavfall. Men om det koster penger å levere putene, mens klær og tekstiler er inkludert i renovasjonsgebyret, så havner putene også sammen med tekstilene, slår Haraldsen fast. – Når det enkleste blir å kaste feil, så velger folk det enkleste.

Samfunnsbedriftene lar dette bli avsluttende ord fra et informativt besøk hos Norsk Tekstilgjenvinning, og vi vil sørge for å bringe bekymringen videre i arbeidet med å rigge et produsentansvar. Både produsenter og Miljødirektoratet må vite at avfallshåndtering må være enkelt om den skal fungere etter hensikten.

Les mer om

Avfall og ressurs

#sirkulær økonomi

Nye regler

Fra 1. januar 2025 skal kommunene legge til rette for utsortering av tekstilavfall.
Norsk tekstilgjenvinning i Sandefjord gjenvinner ødelagte tekstiler fra renseri, hotell, helseforetak - og nå også fra husholdninger.
Det skal etableres et utvidet produsentansvar for tekstiler som skal ha det organisatoriske og finansielle ansvaret for at tekstiler blir gjenvunnet.
Verdikjeden henger ikke godt nok sammen, og det haster med tiltak for å ta vare på gjenvinningsindustrien og et produsentansvar som finansierer håndteringen av tekstilavfallet.

Les også: Vi kan ikke sortere oss ut av overforbruket