Innovativt og grønt i Krødsherad

Det unge selskapet vil sikre at tekstilene behandles høyest mulig i avfallshierarkiet, og legger vekt på ombruk, reparasjon, fiber-til-fiber resirkulering og nedsirkulering, før den resterende fraksjonen eventuelt går til forbrenning. I den rekkefølgen.

Norwegian Re:Textile skal forlenge levetiden til tekstiler og redusere mengden tekstiler som må sluttbehandles som avfall. Ved å samarbeide med ledende aktører i tekstilindustrien, skal de bidra til å muliggjøre at det lages nye tekstiler og plagg av dagens tekstilavfall. Dette vil redusere behovet for jomfruelige materialer og gir en mer sirkulær verdikjede.

Samfunnsbedriftene har bedt regjeringen prioritere tiltak som begrenser overforbruket av produkter generelt, og tekstiler spesielt.

– Ombruk, reparasjon og gjenvinning er bra, understreker Svein Kamfjord, direktør i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs, – og samtidig må det jobbes for å redusere flommen av tekstiler. Dét er et ansvar som regjeringen og Stortinget bærer.

Da kravet om utsortering av tekstilavfall ble planlagt, forventet miljømyndighetene at gjenvinningsindustrien ble etablert og at det ville være et marked som ventet på det utsorterte tekstilavfallet. Slik gikk det ikke.

– Det virker som miljøpolitikken ikke støttes opp av nødvendige tiltak i andre departementer, sier Kamfjord.

– Vi ser at kravet til utsortering av enda mer avfall ikke følges opp av nødvendige tiltak andre steder i verdikjeden. Samfunnsbedriftene etterlyser både tiltak mot overforbruk, støtte til nødvendig industri og innblandingskrav som vil øke etterspørsel etter gjenvunnet avfall.

Ikke minst forventer den kommunale avfallsbransjen at de politiske virkemidlene hadde kommet i en annen rekkefølge. Fordi det ikke har hensikt å sortere avfall uten en fungerende nedstrømsløsning. Det har dessuten vært forventet et produsentansvar for tekstilavfall i flere år. Først nå kan vi se et slikt ansvar i horisonten.

To og et halvt år har medlemslandene i EU og EØS på seg til å etablere et produsentansvar for tekstiler, etter endelige vedtak i EU. Det er imidlertid lov å være raskere ute.

Regjeringen har bedt Miljødirektoratet levere forslag til produsentansvar på tekstilavfall innen 1. september i år. Nå som vi vet helt sikkert at det blir et slikt produsentansvar mener Samfunnsbedriftene at Norge kan innføre det raskere en maksimumsfristen.

– Tekstilbransjen i Norge er i skarp konkurranse, som gjør at flere reserverer seg mot å utvikle fremtidens produsentansvar – med mindre de må, sier Kamfjord.

– Myndighetenes rolle er å gi tydelige, forutsigbare rammer og krav så produsentene allerede nå kan bli med å utvikle løsningene de snart får ansvar for.

På Krødsherad tenker de i hele verdikjeden. Norwegian Re:Textile samarbeider blant annet med Loggit, som er en logistikkløsning med gjenbruksposer. Løsningen svarer på behovet for enkle løsninger for innbyggere, samtidig som den sikrer sporbarhet og nødvendig rapportering.

Det er også etablert partnerskap med både store og små aktører i industrien og Norwegian Re:Textile jobber for å skape et økosystem der tekstiler får nytt liv. Dette inkluderer samarbeid med designere, tekstilprodusenter og forskningsmiljøer for å sikre best mulig bruk av tekstilene.

Selskapet har allerede inngått partnerskap med flere kommuner og merkevarer, og er klare for ytterligere samarbeid med kommuner som ønsker en mer bærekraftig håndtering av tekstilavfall.

- Trenger kommunen eller IKS-et en løsning for tekstilavfallet, er det bare å ta kontakt, sier Skinnes.

Samfunnsbedriftene mener det er gledelig å se at nye løsninger oppstår for å få verdikjeden for tekstiler til å henge sammen, likevel advarer de myndighetene om å tro at jobben er gjort.

– Det er ikke en del av kommunenes renovasjonsoppgave å etablere gjenvinningsfabrikker og reparasjonsverksteder, sier Svein Kamfjord, direktør for Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

– Ikke minst når vi vet at produsentene snart får et større ansvar i denne verdikjeden. Produsentene bør sette seg i førersetet for utviklingen, siden det er de som skal bære ansvaret for å organisere og finansiere tekstilavfall veldig snart.

Produsentansvaret løser ikke alt, like lite som et krav til utsortering av tekstilavfall er løsningen. Derfor må myndighetene sikre at avfallshierarkiet gjelder når alle virkemidlene skal spille sammen: overforbruk, designkrav, reparasjon, brukthandel, sorteringsløsninger, innblanding av gjenvunnet materiale og marked for sekundære råvarer – verdikjeden henger ikke sammen uten alle delene.

Det første sorteringsanlegget er etablert i Krødsherad kommune, hvor det også vil være et reparasjonssenter og redesign-løsninger tett på. Videre planlegger Norwegian Re:Textile å etablere flere anlegg rundt om i landet for å redusere transportavstander for tekstilene, i takt med etterspørselen.

– Vi ser et enormt potensial i å utnytte tekstilavfall som en verdifull ressurs, sier Knut Skinnes, daglig leder og co-founder av Norwegian Re:Textile.

– Vi mener det er grunnlag for å kunne ha slike tekstilsentre ulike steder i Norge, der vi bistår kommuner med deres tekstiler, samtidig som vi tilbyr reparasjon og salg av tekstiler til en fornuftig pris.

Anlegget på Krødsherad har allerede begynt å ta imot tekstiler fra noen kommuner og vil starte sorteringen fra 1. mars 2025. Sorteringen vil være en kombinasjon av manuell sortering til ombruk og sortering basert på NIR-teknologi for identifisering av materialkvalitet for fiber-til-fiber gjenvinning.

– Vi jobber for at så mye som mulig av tekstilene går til ombruk og reparasjon til ombruk. Deretter prioriterer vi fiber-til-fiber resirkulering og nedsirkulering, mens kun den resterende fraksjonen skal gå til forbrenning. Verdikjeden er fortsatt umoden, og med tid vil vi kunne flytte mer og mer av tekstilene høyere i avfallshierarkiet, sier Knut Skinnes.

Så mye som 50 prosent av tekstilene vil kunne gå til ombruk, i Norge og i Europa. Som – ifølge Skinnes – kanskje den eneste nasjonale aktøren ønsker vi også å kunne serve de mange uavhengige vintage-butikkene i Norge, med lokal vintage.