Kommunestyret kan ikke overstyre havnene:

– Ikke fritt fram for å hente kapital ut av havnene

Illustrasjonsbilde fra Drammen Havn. Foto Jill Jhannessen

Skrevet av:

Publisert:

20. desember 2024

I denne temaartikkelen kan du lese hvordan havnestyret kan gå frem for å følge regelverket for håndtering av kapital i kommunale havner.

Med innføringen av den nye havne- og farvannsloven i 2020, har regelverket for håndtering av kapital i kommunale havner gjennomgått betydelige endringer.

Tidligere var havnekapitalen bundet til havneformål, og muligheten til å ta utbytte var svært begrenset. Nå er det åpnet for at verdier kan deles ut til kommunen, men dette er underlagt strenge vilkår som må oppfylles før en slik utdeling kan finne sted.

Denne lovendringen gir kommunene større handlingsrom, men også et økt ansvar for å sikre at utdelinger skjer i samsvar med lovens krav.

Kommunens og styrets roller i utbyttesaker

Havne- og farvannslovens § 32 fastsetter at det kun er havnestyret som kan innstille på utdeling av verdier fra havnen. Kommunestyret kan derfor ikke vedta årlige utbytter uten et forslag fra havnestyret. Dette styreansvaret gjelder uavhengig av hvordan havnen er organisert, om det er som aksjeselskap (AS) eller som et kommunalt foretak (KF).

Advokat Håkon Riegels i Samfunnsbedriftene understreker: «Det er viktig at kommunestyrene gir havnestyrene den nødvendige selvstendighet til å gjøre disse vurderingene. Kommunestyret kan anmode havnestyret om å gjøre vurdere muligheten til utbytte, men det er styret som skal vurdere om havnen har økonomi til dette.»

At kommunestyret ikke kan instruere havnestyret, fremkommer også tydelig i Kystverkets brev til Tromsø kommune, i en pågående tilsynssak. Her uttaler Kystverket:

«Etter Kystverkets mening vil det være i strid med havne- og farvannsloven § 32 tredje og fjerde ledd om Tromsø kommune:

ikke anser alle inntekter og kapital i havnevirksomheten/Tromsø Havn KF som en kilde til ivaretakelse av drift og vedlikehold av havn samt investeringer som er direkte knyttet til tjenesteyting rettet mot fartøy, gods- og passasjerhåndtering
ikke respekterer havnestyrets selvstendige rolle i enkeltsaker»

Vilkår for utbytte etter havne- og farvannsloven

Vurderingen som styret må gjøre før de kan konkludere i spørsmålet om utbytte følger av havne- og farvannsloven § 32. Det sentrale er at det må avsettes tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold av havn, samt midler til investeringer knyttet til tjenesteyting rettet mot fartøy, gods og passasjerhåndtering:

Drift: Havnestyret må sikre at havnen har tilstrekkelige midler til å opprettholde sikker og effektiv daglig drift. Dette inkluderer løpende kostnader som lønninger, administrasjon og andre tjenester som sikrer en velfungerende havn.
Vedlikehold: Det må være satt av midler for å sikre at havnens infrastruktur, som kaianlegg og terminaler, holdes i en forsvarlig standard. Dette omfatter både løpende og planlagt vedlikehold for å unngå forringelse av kapasitet og for å ivareta sikkerheten.
Investeringer: Havnestyret må sikre at det er avsatt midler til nødvendige investeringer som er direkte knyttet til havnens kjernevirksomhet. Dette inkluderer modernisering av utstyr, utvikling av nye løsninger og utvidelser som kan møte fremtidige behov.

Dersom noen av disse vilkårene ikke er oppfylt, kan ikke havnestyret foreslå utdeling av utbytte.

Kommunestyret bestemmer omfanget av havnevirksomheten

Selv om det er styret som skal vurdere om havnen har økonomi til å gi utbytte, er det klart at kommunestyret har myndighet til å fastsette omfanget av havnevirksomheten gjennom strategiske beslutninger.

Dette kan innebære å redusere ambisjonsnivået, effektivisere driften eller endre virksomhetsfokus. Ved slike endringer må kommunen revidere styringsdokumenter som økonomiplan, eierstrategi og kanskje vedtekter.

Gjennom god eierstyring sikres også styret forutsigbarhet og styringsrammer. En slik prosess vil også tydeliggjøre konsekvensene av de strategiske valgene havneeierne vurderer.

Dersom havnen er et interkommunalt samarbeid, må kommunen løfte spørsmålet inn for eierorganet i virksomheten og komme til enighet med de andre eierne.

Les også: Last ned brevet fra Kystverket

Havnedrift krever mye kapital

Kystdirektør Einar Vik Arset har tidligere skrevet en kronikk i Kommunal Rapport sammen med direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner der dette understrekes.

– Å drifte en havn er svært kapitalkrevende. Kommuner som vurderer å ta utbytte fra havnene bør derfor gjøre det på en ryddig måte som er i tråd med lovens bokstav og intensjon – og i god dialog med havnenes styre og administrasjon, skriver Arset og Gammelsæter.

Les også: Havnene trenger kapital for omstilling og samfunnssikkerhet

– Kommunalt eide havner har en regional og nasjonal rolle som strekker seg langt utover kommunegrensene. De skal ikke bare tilfredsstille lokale behov, men bidra til regional næringsutvikling, nasjonal reduksjon av klimagassutslipp og styrket beredskap.

Les mer om

Havn

#Havnekapital

Tips for styret:

Analyser behov: Kartlegg havnens økonomiske situasjon, inkludert drift, vedlikehold og investeringsbehov. Vurder likviditet, soliditet og fremtidige behov.
Lag en begrunnet oppstilling: Utarbeid en detaljert og grundig dokumentert innstilling til kommunestyret. Begrunn tydelig både dersom vilkårene for utdeling er oppfylt og dersom de ikke er oppfylt.
Sørg for god dokumentasjon: Dokumenter alle vurderinger og beslutninger for å sikre åpenhet og etterprøvbarhet. Dette er særlig viktig for at et vedtak om utbytte skal stå seg ved et eventuelt tilsyn fra Kystverket.
Kommuniser tydelig: Forklar for kommunestyret hvilke vurderinger som ligger til grunn for styrets forslag eller avslag.
Følg opp ved tilsyn: Sørg for at nødvendig dokumentasjon er tilgjengelig dersom Kystverket gjennomfører tilsyn.