Hva vil Høyre med energipolitikken?

Høyre har gjentatte ganger kritisert den sittende regjeringen for at det foreligger få konsesjonssøknader om ny kraftproduksjon. Deres løsning er å forenkle regelverket for å få ned saksbehandlingstiden.

Det hjelper selvsagt at søknadsprosessen går raskere. Men det må foreligge bedre insentiver for at det i det hele tatt skal komme søknader til behandling. I Høyres partiprogram er det få konkrete tiltak som vil utløse kraftprosjekter på fastlandet.

Det er utfordrende å utløse kraftprosjekter. Vannkraftprosjekter har usikker lønnsomhet, og det er arealkonflikter og lokal motstand knyttet til både bakkemontert solkraft og landbasert vindkraft. Dette er hverdagen mange av våre medlemmer møter. Så hvor er løsningene til Høyre?

Leder Ola Svenneby i Unge Høyre uttalte nylig at Norge burde kutte støtten til fornybarsatsinger og klimatiltak til fordel for sikkerhetspolitikk. Her fikk han støtte av moderpartiets nestleder Tina Bru. Betyr det at partiet har tatt en u-sving og ikke lenger vil satse på fornybar energi?

Det geopolitiske klimaet gjør det naturlig at Norge satser mer på forsvar og beredskap. Men det kan ikke gå på bekostning av økt energitilførsel – som er viktig infrastruktur også for samfunnssikkerhet og beredskap.

I Høyres forslag til partiprogram står det at det er «avgjørende for industri, arbeidsplasser og av nasjonale beredskapshensyn at kraft og nett bygges ut betydelig raskere enn i dag. Energi- og klimapolitikken må sees i sammenheng med nærings- og sikkerhetspolitikken.»

Dette høres ikke ut som er parti som vil kutte – men heller akselerere – satsinger innen energi- og klimapolitikk av hensyn til både beredskap og sikkerhet.

Kutt i energitilførsel har vært en sentral del av hybridkrigen som Russland fører mot Europa. Europas svar er å fremskynde satsingen på mer fornybar energi. Norske politikerne bør følge godt med på hva som skjer i Europa og hva som kan skje her hjemme.

Både Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er tydelige på at Norge styrer mot et kraftunderskudd om få år. Om man er opptatt av sikkerhetspolitikk, bør man derfor også være betydelig mer opptatt av en sterkere kraftbalanse i Norge og mer utbygging av kraftproduksjon. Det blir selvmotsigende å ønske kutt i slike satsinger til fordel for styrket sikkerhetspolitikk.

Det finnes likevel noen positive forslag i Høyres partiprogram, ikke minst for strømnettet. Partiet vil blant annet at nettselskapene må få forskuttere utbygging basert på forventet kraftforbruk. Det vil sikre tilgang til kraft for næringsliv og industri. Tiltaket er konkret og har vår fulle støtte.

Men Høyres programforslag har mange vage og sprikende tiltak, uten en klar formening om hvordan tiltakene skal bygge oppunder en helhetlig energipolitikk og partiets mål om lave strømpriser. Vi stiller derfor spørsmål om Høyre har en plan for hva de vil med energipolitikken?

Energifeltet er svært viktig for utviklingen av en nasjon, men samtidig svært betent. Vi trenger sterke styringspartier som kan stå i stormen og sette en tydelig kurs for landet. Landsmøtet denne uken gir partiet en glimrende anledning til å stake ut en tydelig, omforent retning i energipolitikken. Det trenger både Høyre og Norge.