Dette gjør kommunene med tekstilavfallet

Tekstilavfallet skal sorteres ut fra 1. januar

Tre damer foran en tekstilbeholder fra Kirkens bymisjon. To jobber i KBM og en i Samfunnsbedriftene.

Kirkens bymisjon Miljø er en av aktørene som inngår avtaler med kommunene om håndtering av tekstilavfall. Foto: Marianne Haugland

Skrevet av:

Marianne Haugland

Publisert:

26. november 2024

Nå har flere kommuner bestemt seg for løsning for tekstilavfallet. Det gjelder både for innsamling og for avsetning.

Du som leser dette, er mest sannsynlig medlem i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs. Og du jobber i en bedrift som skal sortere tekstilavfall ut av restavfallet fra nyttår. Du lurer kanskje på hva andre kommuner gjør med tekstilavfallet?

Det generelle svaret er:

De fleste velger å sette opp en beholder for tekstilavfall på gjenvinningsstasjonen
Mange viderefører avtaler med ideelle aktører om å ha beholdere for brukbare tekstiler på returpunkter og gjenvinningsstasjoner
Noen har avtale om at sortering av ødelagt og brukbart fra hverandre

Nedenfor ser vi nærmere på hva ulike kommuner og regioner planlegger, og hvordan regelverket vil påvirke praksis.

Du har det kanskje ikke så travelt

Fra 1. januar skal innbyggerne kunne kaste tekstilavfall et annet sted enn i restavfallet. Det er snakk om ca. 0,4 kg pr husstand i uken. Tekstilavfall oppstår oftest noen få ganger i året, og ikke hver dag. Det kan dermed løses ved å ha en beholder for tekstilavfall på gjenvinningsstasjonen.

Det er imidlertid viktig å holde tekstilavfallet tørt, for å sikre kvaliteten, slik at det kan bli gjenvunnet til nye materialer.

Utsortering er enklest

Kravet er å legge til rette for utsortering av tekstilavfall. Tekstiler – både brukbare og ødelagte – må holdes tørre, derfor er også dét en viktig faktor når avfallsselskapet bestemmer seg for hvor beholderen skal stå, og hva slags informasjon og veiledning innbyggerne skal ha.

Kommunikatørene i bransjen samarbeider med Loop om god og riktig informasjon. Blant annet for å bruke like begreper, sorteringsmerker og samordne der det er hensiktsmessig.

Forbrenning er den store skrekken

Avfallsselskaper over hele landet melder om skepsis til å sortere ut enda en ny avfallstype, uten å være sikker på at det nytter – altså at avfallet blir gjenvunnet til nytt materiale – som igjen brukes i ny produksjon.

– Det er avgjørende for avfallsselskapene at befolkningen har tillit til kildesortering. Derfor må det finnes et marked for tekstilavfallet som sorteres ut, forteller fagsjef Marianne Haugland i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

– Den store skrekken er å sortere for deretter å måtte sende avfallet til forbrenning.

Usikker på avsetningen

I oktober fikk medlemmer i Samfunnsbedriftene presentert løsninger fra seks ulike nedstrømsaktører. Både kommersielle og ideelle. De har litt ulike forretningsmodeller, men de vil alle kunne levere ødelagte tekstiler videre til gjenvinningsfabrikker i Europa. Enten direkte, eller etter å ha sortert i ulike materialkvaliteter. Noen vektlegger også utsortering av brukbart og reparérbart før materialgjenvinning.

Usikkerheten hos Samfunnsbedriftenes medlemmer er først og fremst knyttet til

Markedsendringer når hele Europa skal sortere tekstilavfall fra 1. januar 2025
Uforutsigbare priser
Endringer i regelverk som vedtas i EU om kort tid

Hva er kravene fra 2025?

Den nye lovgivningen pålegger alle norske kommuner å sortere tekstilavfall. Dette gjelder ødelagte tekstiler som skal sorteres ut for materialgjenvinning eller energiutnyttelse. Kommunene har ingen plikt til å samle inn brukbare tekstiler, men mange velger å inkludere disse i sine løsninger.

Det er opp til innbyggerne å avgjøre om tekstilene de leverer er brukbare, ødelagte, eller skal kastes som restavfall.

I tillegg ventes et revidert rammedirektiv for avfall fra EU som vil bli EØS-relevant for Norge. Det vil komme et produsentansvar for tekstilavfall, noe som betyr at produsenter vil få ansvar for tekstiler også når de blir avfall.

EU forhandler nå i november og desember om endringene i revidert rammedirektiv for avfall. Det er blant annet uenighet om hvor lang tid det skal ta fra vedtak, til medlemslandene (og EØS-landene) må ha på plass et produsentansvar for tekstilavfall. Uenigheten varierer fra 1 ½ år til 2 ½ år.

Eksempler fra noen kommuner

Nylig presenterte noen av byene sine planlagte løsninger. (Det kan være endringer siden presentasjonene ble gitt.)

Bergen

Bergen kommune planlegger å ta imot både brukbare og ødelagte tekstiler på gjenvinningsstasjonene. For å håndtere avfallet sonderer de markedet for beste nedstrømsløsning. Kommunen har uttrykt bekymring over at det ikke finnes et fullverdig marked for tekstilgjenvinning.

Trondheim

Trondheim viderefører et system med to separate bur på gjenvinningsstasjonen – ett for brukbare og ett for ødelagte tekstiler. Inntil nå har Fretex håndtert tekstilavfallet. I løpet av 2025 skal Trondheim kommune - i tett samarbeid med Trondheim Renholdsverk - videreutvikle innsamlingssystemet og samle inn ødelagte tekstiler på andre lokasjoner enn gjenvinningsstasjonen.

Det utarbeides i disse dager en kommunikasjonplan for hvordan informere innbyggerne om endringene. I tillegg har kommunen et næringsfond som undersøker muligheten for forretningsmodeller knyttet til tekstilgjenvinning, og de leder Interreg-prosjektet TRÅD, som fokusererpå produsentansvar, bærekraftig tekstilbruk og tekstilhåndtering.

IVAR-regionen

IVAR, som dekker flere kommuner i Rogaland inkludert Stavanger og Sandnes, vil fortsette sitt samarbeid med Fretex og UFF m flere for innsamling på gjenvinningsstasjoner. Fra 2025 vil IVAR-regionen ta imot ødelagte tekstiler på gjenvinningsstasjoner som et minimumskrav.

Det skal også testes ut en henteordning for brukbare tekstiler i regionen, der innbyggere kan sette ut poser med markering for ødelagte tekstiler. Nedstrømsløsninger vil bli satt ut på anbud.

Ideelle organisasjoner og grensesnittet mellom ombruk og avfall

Ideelle organisasjoner spiller en viktig rolle i tekstilinnsamlingen i Norge, og både det norske og europeiske regelverket gir dem en særstilling. Dette skal sikre at kommunenes plikt til å sortere tekstilavfall ikke hindrer eksisterende systemer for innsamling av brukbare tekstiler.

Det reviderte rammedirektivet fra EU vil imidlertid gjøre det klart at alle tekstiler kastet i ubemannede løsninger (som tekstiltårn) fra 2027 vil bli regnet som avfall inntil de er profesjonelt vurdert.

Markedsutfordringer og fremtidsutsikter

Markedsforholdene for tekstilgjenvinning er fortsatt utfordrende. Flere aktører har varslet om en kollaps i markedet, noe som kan gjøre det vanskelig for kommunene å finne stabile nedstrømsløsninger.

Samtidig er det nye aktører på vei, som Norsk Tekstilgjenvinning og Norwegian Re:textile, som bygger opp kapasitet til både å gjenvinne materialer og sortere tekstiler for gjenbruk.

Teknologiske løsninger som automatisert sortering og programvareutvikling er under utvikling for å møte disse utfordringene.

Hvilke løsninger velger kommunene?

En temperaturmåling blant avfallsselskaper viser en delt tilnærming:

50 prosent av kommuner/avfallsselselskaper vurderer å samle inn både brukbare og ødelagte tekstiler sammen.
32 prosent av kommuner/avfallsselskaper ønsker å skille mellom brukbare og ødelagte tekstiler.
Kun 10 prosent planlegger å bare håndtere ødelagte tekstiler.

Når det gjelder innsamlingssted, planlegger de fleste å benytte seg av gjenvinningsstasjoner, men noen vil også ha tekstiltårn på returpunkter.

Les mer om

Avfall og ressurs

#sirkulær økonomi

Slik sorterer kommunene tekstilavfall fra 1. januar

Fra 1. januar 2025 blir det et krav til norske kommuner om å sortere ut tekstilavfall. Dette innebærer nye utfordringer og løsninger for håndtering av tekstiler som ikke lenger er brukbare.

Rundt 50 prosent av avfallsselskapene velger å samle inn brukbare og ødelagte tekstiler i hver sin beholder, på gjenvinningsstasjonen.
1/3 velger én beholder for ødelagt og brukbart sammen, på gjenvinningsstasjonene.
De fleste vil fortsette å ha beholdere for brukbare tekstiler på returpunkter, i samarbeid med ideelle aktører.