De to siste årene har debattene om høye strømpriser rast i Norge og i Europa. Høye strømpriser er en utfordring for næringslivet, offentlig sektor og husholdningene. Derfor ønsker EU å se nærmere på justeringer av regelverket.
I Europa er medlemslandene splittet i sitt syn på hvordan dette skal håndteres, og i hovedsak delt seg i to interessegrupper: De sør-europeiske medlemslandene og de nord-europeiske medlemslandene.
Statene i sør ønsker en større regulering av kraftmarkedsprisen og har forslått flere ordninger - som at fossil energi ikke skal sette kraftprisen. Samtidig mener nord-europeiske statene at dagens markedssystem fungerer godt og at man ikke bør forhaste store markedsreformer.
EU-kommisjonen uttalte i september 2022 at de ville se på en reform og nå ligger forslaget på bordet. Det vil også omfatte Norge, som er en del av det europeiske strømmarkedet.
Hva inneholder forslaget?
Det var store forventinger til innholdet i reformen. Hvor langt og hvor omfattende ville den bli?
Vi har oppsummert forslaget veldig kort:
- Marginalprising – Kommisjonen er klar på at ordningen for marginalprising i strømmarkedet bør opprettholdes.
- Krisemekanisme – I tider med forventning til veldig høye og volatile kraftpriser kan EU-kommisjonen aktivere en krisemekanisme, som tillater at de intervenere for å få ned kraftprisen til forbrukere og SMB. Dette vil gjelde for et begrenset volum og tidsperiode. Kommisjonen velger når man definerer det som en slik type krise.
- Mer opptak av PPA-avtaler – Stater må legge til rette for bruk av PPA-avtaler i større grad. Det kan gjøres ved at statene redusere motpartsrisiko ved å stille garantier. Samtidig bør det åpnes for at deler av et fornybart prosjekt kan både finansieres av flere kilder samtidig som PPA-avtaler, markedsprising eller statsstøtte.
- Toveisdifferansekontrakter for ny fornybar energi – Kommisjonen er klar på at slike kontrakter må designes slik at de i størst grad følger markedsprinsipper. Inntektene til staten som forekommer når markedsprisen er over referanseprisen bør gå tilbake til forbrukerne. Samtidig har det vært en diskusjon om stater kan påføre differansekontrakter for eksisterende kraftprodusenter. Kommisjonen konkludert at en slik ordning vil virke mot sin hensikt.
- Fremtidsmarkedet – Kommisjonen foreslår å opprette virtuelle huber for hegding i Europa som ligner på den nordiske systemprisen. Dette skal komplementeres med transmisjonsrettigheter mellom prissone og huben. Transmisjonsrettigheter er lite brukt i Norden. Samtidig har Kommisjonen foreslått at ikke-finansielle parter (inkludert energiselskaper) skal kunne bruke bl.a. bankgarantier som sikring, istedenfor å måtte stille med likviditet.
- Legge til rette for energideling – Kommisjonen er bastant på at forbrukere som produserer egen elektrisitet skal få dette trukket fra regningen. De skal heller ikke betale nettavgifter eller skatter av den andelen elektrisitet. Det er også et ønske om at forbrukere kan gå sammen for å investere i fornybar energi og dele elektrisitet seg imellom.
- Strømavtaler som beskytter forbrukeren – Forslaget viser til at forbrukere må ha mange avtaler å velge mellom. Det viktigste er at klar og god informasjon er gitt før inngåelse av avtalen. Samtidig pålegges strømleverandører med flere enn 200 000 kunder å tilby fastprisavtale på minimum 1 år. Vilkårene i kontrakten kan ikke endres fra en part, før avtalen utgår.
Les mer om forslaget
her.
Ønsker innspill
Forslagene er ikke endelig, men er nå ute på høring i EU og i Norge. Den norske regjeringen har kommunisert at de ønsker innspill til
høringen fra norske aktører med frist
28.april.
Samfunnsbedriftene Energi vil svare på høringen og ønsker gjerne innspill fra alle våre medlemmer.
Ta kontakt med Kristian Dahl Larsen, næringspolitisk rådgiver, om du har spørsmål eller ønsker å komme med innspill.