– I regjeringens forslag til statsbudsjett ligger bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid (VTA) i praksis på et lavere nivå i 2023 enn i 2022. Det er å vende ryggen til de svakeste gruppene i samfunnet, sier assisterende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.
I forrige uke var hun i Stortingets arbeids- og sosialkomité for å legge fram Samfunnsbedriftenes synspunkter på forslag til statsbudsjett.
Noss mener det er et paradoks at regjeringen ikke satser på VTA-plasser når de samtidig skriver i budsjettet at «Regjeringen legger arbeidslinjen til grunn i arbeids- og velferdspolitikken. Alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det.»
– Den manglende satsingen på VTA rimer dårlig med denne ambisjonen, sier hun.
Sprikende tall
I budsjettproposisjonen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet er det også skrevet en del om behovet for flere VTA-plasser i skjermet og ordinær virksomhet.
– Her har Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) ganske sprikende tall for målgruppen for VTA, og det varierer fra 900-1000 nye plasser årlig til hele 1900 nye plasser årlig fram til 2025.
– Uansett hvilket anslag man fester størst lit til, viser dette at det er store udekkede behov i forhold til hvor mange som får plass i ordningen i dag. Selv om det er krevende tider, blir det feil å redusere antall tiltaksplasser for svake grupper, sier Noss.
Hun oppfordret derfor Stortingets arbeids- og sosialkomité til å øke beløpet til VTA-tiltaksplasser betydelig.
Arbeidstrening
Administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene mener at det også er behov for styrking av arbeidsmarkedstiltaket arbeidsforberedende trening (AFT).
– Både VTA og AFT er tiltak for de som sitter nederst ved bordet. Hvis disse målgruppene ikke hjelpes tilbake til arbeid blir de bare passive trygde- og sosialhjelpsmottakere, sier Brevik.
– Et slikt passivt og isolert liv kan også føre til en forverret helsetilstand, og det har en mye høyere kostnad for samfunnet. Å redusere aktiviteten for VTA og AFT er derfor som å spare seg til fant, sier Brevik.