Da vil jeg trekke frem tre forhold: Havnene gjenspeiler ofte de økonomiske forholdene og utviklingen i næringslivet. Nå lever vi jo i en litt usikker økonomisk tid. Både ettervirkningene fra pandemien, krigen i Ukraina og energimangel i Europa vil nok fortsette å prege det nye året.

Vi ser også at det er en viss usikkerhet i næringslivet på grunn av endrede rammevilkår, blant annet skatter og avgifter. Samtidig skjer det mye spennende industri- og næringsutvikling i dette landet, ikke minst rundt det grønne skiftet. Så det blir spennende å se hvordan dette året vil utvikle seg for havn og sjøtransport.

Vi vet også at EU vil komme med krav som vil påvirke havnene. Det gjelder blant annet bruk av landstrøm. I tillegg vil dette året være viktig for arbeidet med neste nasjonale transportplan (NTP), som skal vedtas i 2024. Det skjer flere ting vil legge føringer for neste NTP.

Transportsektoren har en rekke utfordringer når det gjelder bærekraftmålene. Blant annet kommer 30 prosent av klimautslippene fra transportsektoren, og dette må håndteres på en helt annen måte i neste NTP.

Jeg vil også trekke frem havnenes økonomiske og organisatoriske rammer. Robust økonomi er et klart konkurransefortrinn for havnene. Da kan de til enhver tid tilpasse seg næringslivets behov på en effektiv måte, noe som ikke minst er viktig under det pågående grønne skiftet. I den sammenheng er det en del uavklarte spørsmål rundt utbytte, skatt og organisering som vi må få en avklaring på i 2023.

Jeg tror ikke det er en enkelt utfordring som stikker seg ut som den ene store for neste år. Men havnenes økonomi blir nok en viktig sak for oss.

Det er jo også lokalvalg til høsten og det betyr gjerne nye styrer for mange av våre medlemmer. Det å ha gode styrer er sentralt for å få til en effektiv og fremtidsrettet drift. Her vil jeg oppfordre til å bruke valgkomiteer og å sette sammen styrer som speiler havnenes utfordringer og kompetansebehov.

Det er ingen myte. Det er en realitet. Og det av to grunner. For det første er havnene viktige for å avkarbonisere skipsfarten. Mange er godt i gang med landstrøm, men nå kommer jo også produksjon, distribusjon og bruk av karbonnøytrale drivstoff. Initiativet om grønne korridorer synliggjør hvor viktig havnenes rolle er.

Den andre grunnen er at det grønne skiftet fremmer nye næringer og ny industri. Svært mye av dette vil ligge langs kysten. Og da er det havnene og sjøtransporten som må møte det store transportbehovet. Derfor er det bare å slå fast: Uten havnene, får vi ikke til noe grønt skifte.

Jeg opplever at dette er temaer som mange er opptatt av. Samtidig er dette temaer som krever ny kompetanse. Så her tror jeg det er avgjørende med godt samarbeide på tvers av havnene.

Havnene har jo en god delingskultur å trekke veksler på. Prosjektet med digitalisering av havneinfrastrukturen, som Oslo havn har stått i bresjen for, er et godt eksempel på dette.

Politisk opplever jeg at interessen for havn og sjøtransport er større enn på lenge. Så slik sett er svaret ja. Jeg tror noe av grunnen er at sjøtransporten er en del av løsningen på flere av de utfordringene vi står overfor som samfunn.

Nylig la vi og Godsalliansen sammen frem en bærekraftrapport for transportpolitikken. Den viser at vi må tenke nytt og jobbe mer strategisk for å løse mange av de utfordringer vi har i transportpolitikken i dag.

Vi kan ikke fortsette å bygge oss ut av alle transportpolitiske utfordringer, vi må tenke strategisk nytt. I tillegg tror jeg havnenes viktige rolle i sivil og militær beredskap gjør at mange er opptatt av havnene sine.

Men selv om politikere nok er mer lydhøre, opplever jeg dessverre at det er vanskeligere å få forståelse for nytenkning i byråkratiet. Kanskje ligger det noe i deres rolle. De gjør jo analyser og iverksetter tiltak basert på hvordan verden er per i dag.

Men skal vi løse mange av de bærekraftsutfordringene som vi har som land og internasjonalt samfunn i dag, så må vi tenke kreativt og i nye baner. Det er ikke eksakt vitenskap, og det kan være krevende. Men vi kommer ikke utenom.

I så måte er jo ASKO sine sjødroner og logistikk-konsepter svært spennende. Dette er noe både politikere og byråkrater bør merke seg. Med tradisjonell tenkning, ville løsningen gjerne vært ny tunnel under Oslofjorden med de konsekvensene det ville hatt.

ASKO ser nå på ulike prosjekter langs hele kysten. Så her ligger det et betydelig potensiale. Dette er ting som både politikere, byråkrater og vi i bransjen bør la oss inspirere og lære av. Her må vi alle være på ballen.