Skatteavklaring for juridisk selvstendige havner:

Havne-IKS må som hovedregel betale inntektsskatt

Mann som går ved en bil foran et lasteskip i havn.

Så lenge et «havne-IKS» ikke hovedsakelig driver med myndighetsutøvelse og tilsynsoppgaver, skal det betale skatt av inntektene sine. Det slår Skattedirektoratet fast i en prinsipputtalelse. Her fra Drammen Havn. Foto: Jill Johannessen

Skrevet av:

Elen Schmedling Gimnæs

Publisert:

14. desember 2022

Havne-IKS er som hovedregel skattepliktige, så lenge de ikke driver mest med utøvelse av myndighet og tilsyn. Det går frem av en prinsipielt viktig uttalelse fra Skattedirektoratet den 27. oktober. Norske Havner er kritisk til flere av direktoratets vurderinger.

I sin prinsipputtalelse gjør Skattedirektoratet det klart at selskap som driver havnevirksomhet som hovedregel er skattepliktig for inntekt etter skatteloven § 5-1. Slike selskap er ikke på generelt grunnlag fritatt fra skatteplikt etter skatteloven § 2-32.

Hovedregelen er skatteplikt for alle virksomheter og selskap. Det rettslige utgangspunktet er at selvstendige skattesubjekt etter skatteloven har plikt til å svare skatt av all inntekt som vinnes gjennom virksomheten. Dette følger av skattelovens hovedregel § 5-1, jf. § 5-30.

Unntak for «ikke-ervervsmessig» virksomhet

Det finnes imidlertid unntak fra dette utgangspunktet. Selskap eller innretninger som ikke har «erverv til formål» er etter skatteloven § 2-32 første ledd fritatt for formues- og inntektsskatt. En rekke norske virksomheter driver med aktiviteter som ikke har som formål å gi eierne avkastning og utbytte, men som primært er opprettet for å ivareta andre bestemte formål.

Skattedirektoratet har nå foretatt en vurdering av om virksomheten i offentlige havner som er organisert som interkommunalt selskap (IKS), på generelt grunnlag, kan fritas helt eller delvis fra skatteplikt etter skatteloven § 2-32.

Konklusjonen er at vilkårene for skattefritak generelt ikke er oppfylt for disse selskapene. Kommunal havnevirksomhet organisert i KF etter kommuneloven kapittel 9 faller utenfor denne vurderingen (se mer om KF nedenfor).

Skattedirektoratets vurdering av kommunal havnevirksomhet

Skattedirektoratet skriver at for å kunne unntas fra den generelle skatteplikten etter skatteloven § 5-1, er det en grunnleggende forutsetning at virksomheten ikke har erverv til formål.

Ved vurderingen av om virksomheten har/ikke har erverv til formål, skal det ifølge rettspraksis tas utgangspunkt i følgende:

det vedtektsbestemte formålet,
den faktiske virksomheten og
oppbygningen av innretningen.

I tillegg er det gjennom rettspraksis utviklet flere andre momenter som inngår i en helhetsvurdering av om virksomheten skal regnes som ikke-ervervsmessig. Dette kan blant annet være: hensynet til konkurransesituasjon, om det er anledning til å dele ut utbytte eller lignede til eierne, overskudd hos institusjonen mv.

Skattedirektoratet har gått gjennom disse momentene opp mot kommunale havner organisert som IKS, og vi vil trekke frem noen av vurderingene og konklusjonene her:

Erverv til formål

Skattedirektoratet legger blant annet til grunn at dersom vedtektene i havneselskapet er utarbeidet etter mønster av havneloven § 1 eller lignende, vil ikke dette ha vesentlig betydning for vurderingen av om virksomheten har erverv til formål. Det er mange typer virksomhet som ifølge direktoratet kan sies å være både samfunnsbyggende og av allmennyttig karakter, uten at den dermed kan sies å ikke ha erverv til formål.

Hva driver havnen mest med?

Den faktiske aktiviteten som selskapet utøver vil følge Skattedirektoratet veie tungt i vurderingen. Dersom myndighetsutøvelse og tilsynsoppgaver utgjør hovedaktiviteten i selskapet, trekker dette i retning av at det ikke har erverv til formål og er fritatt fra skatt etter skatteloven § 2-32 første ledd. Hvis derimot eiendomsutvikling, eiendomsforvaltning, og generelle logistikkaktiviteter (skips- og godshåndtering) utgjør hoveddelen av virksomheten, trekker dette etter Skattedirektoratets mening i retning av at havnevirksomheten har erverv til formål, og dermed er skattepliktig.

Etter dagens havne- og farvannslov er det heller ikke knyttet restriksjoner til bruken av de midlene som kan deles ut som utbytte, og kommunene kan nå økonomiske mål gjennom salg av havnetjenester og utleie av næringslokaler og annen fast eiendom gjennom sitt IKS. Dette trekker også etter Skattedirektoratets oppfatning i retning av at selskapet har erverv til formål.

Organisert som selskap

Interkommunale selskap etter IKS-loven er selvstendige skattesubjekter etter skatteloven § 2-2 (1) bokstav g. Det vil si at selskapet som hovedregel skal svare skatt av sine inntekter. Organisering av kommunal havnevirksomhet i et IKS, som har mange likhetstrekk med aksjeselskap, er også et moment som taler for at virksomheten har erverv til formål, ifølge Skattedirektoratet.

Skattedirektoratet legger videre til grunn at offentlige havner «drives i konkurranse med private havner», og at de konkurrerer med andre eiendomsaktører for eksempel ved utleie. Disse forholdene trekker også retning av at havnene generelt har erverv til formål.

Hvilke kommunale havner er unntatt fra skatteplikt?

Som nevnt vil havneselskapet (IKS) omfattes av unntaket i skatteloven § 2-32 dersom myndighetsutøvelse og tilsynsoppgaver utgjør hovedaktiviteten i selskapet.

Hvordan beregningen av aktiviteter samlet skal skje er ikke berørt nærmere i uttalelsen, og Norske Havner har per nå ikke oversikt over hvilke interkommunale havner dette eventuelt kan være aktuelt for.

Kommunale foretak

Videre faller alle kommunale havner organisert som KF etter kommuneloven kapittel 9 utenfor denne vurderingen. Det vil si at uavhengig av det vedtektsbestemte formålet og de faktiske aktivitetene som KF-et utfører, så er virksomheten i kraft av å være en del av det kommunale rettssubjektet ikke underlagt direkte skatteplikt etter skatteloven.

Med dette kan organiseringen av kommunal havnevirksomhet i henholdsvis KF versus IKS ha stor skattemessig betydning, i alle fall slik skattelovgivningen er i dag.

Hvorfor kommer prinsipputtalelsen nå?

Det kan stilles spørsmål om hva som er bakgrunnen for at Skattedirektoratet kommer med en prinsipputtalelse som konkret gjelder kommunal havnevirksomhet organisert som IKS.

Generelt vil skattemyndighetene kunne gi uttalelser hvis det er uklarheter knyttet til regelverksforståelsen og behov for presiseringer og oppklaringer. I denne saken vises det blant annet til den nye havne- og farvannsloven fra 2019 der utbyttereglene er liberalisert, men dette ser ikke ut til å være foranledningen til uttalelsen.

Norske Havner kan heller ikke se at den inngår i myndighetenes oppfølging av ESA-saken om Konkurranse på like vilkår. Der er det varslet en gjennomgang av både havnesektoren og flere andre kommunale virksomhetsområder for å vurdere hva som er økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, men etter vår erfaring er det ikke igangsatt en slik sektorgjennomgang ennå.

Skattedirektoratet tar kun stilling til skatteplikten og vurderer altså ikke i hvilken grad kommunal havnevirksomhet eventuelt berøres av annet regelverk. En aktivitet eller virksomhet kan dermed være skattepliktig etter norsk rett og likevel ikke regnes som «økonomisk aktivitet» i henhold til EØS-avtalens statsstøtteregler.

Hva kan uttalelsen bety for de interkommunale havnene?

En prinsipputtalelse fra Skattedirektoratet om hvordan gjeldende rett skal forstås, tillegges normalt stor vekt. Det kan forventes at skatteetaten vil følge prinsipputtalelsen når den i fremtiden håndterer skattesaker som omhandler havner organisert som IKS. Det vil likevel være slik at hver enkelt havn vil måtte vurderes for seg opp imot de retningslinjene som legges.

Norske Havner er kritiske til flere av vurderingene og premissene i uttalelsen. Blant annet legger Skattedirektoratet til grunn at det kun er lovpålagte myndighets- og tilsynsoppgaver i interkommunale havner som ikke er underlagt skatteplikt. Øvrig aktivitet i havnene ser det ut til at direktoratet mener er ervervsmessig virksomhet og derved underlagt skatteplikt.

Norske Havner mener dette er en for snever tilnærming til hva havnedrift innebærer. For at en havn skal oppfylle sin funksjon, må den kunne tilby et fungerende sjøområde, men også kaiplass og nødvendige fasiliteter og infrastruktur for å håndtere varene som ankommer havnen slik som for eksempel fisk, containere eller annet gods.

Norske Havner støtter Karmsund havn

I slutten av januar 2023 er det grunn til å tro at flere av spørsmålene som prinsipputtalelsen reiser, vil bli prøvd for retten i saken som Karmsund Havn IKS har reist mot skattemyndighetene.

Bakgrunnen for saken er at Skatt Vest i 2015 konkluderte med at deler av utleievirksomheten i Karmsund Havn IKS faller utenfor havnens ikke ervervsmessige hovedformål og fattet et vedtak om endring av ligningen for perioden 2010 til 2014.

Sommeren 2019 mottok selskapet endelig vedtak fra Skatteklagenemda, som ikke ga Karmsund Havn IKS medhold i klagen. Selskapet har med støtte fra Norske Havner valgt å ta ut søksmål mot staten og saken er berammet til 25. januar 2023.