Det sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.
Rett før sommeren ble det klart at regjeringen vil legge fram forslag til ny Nasjonal transportplan (NTP) allerede i 2024. Mange har pekt på at NTP vanligvis legges fram i valgår, og tolker det som et tegn på at regjeringens transportplan kommer til å bli langt slankere og med færre samferdselsprosjekter enn normalt.
– Samtidig innebærer det at vi har ett år mindre til å drive påvirkning. Derfor er det viktig at vi får løftet kyst og sjøtransport allerede under Arendalsuka, sier Gammelsæter.
1000 arrangementer
Arendalsuka er en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møtes for debatt og utforming av politikk. I løpet av en arbeidsuke skal det debatteres på mer enn 1000 arrangementer, og ikke minst på kafeer, barer og 200 stands.
– Det er mange som kjemper om oppmerksomheten, men erfaring tilsier at vi får mange politikere og andre beslutningstakere i tale på våre møteplasser. Vi ser på Arendalsuka som en flott mulighet til å fremme havnenes rolle i det grønne skiftet, sier Gammelsæter.
Sentral rolle
Han tar turen til Arendal sammen med nyvalgt styreleder i Norske Havner, Ingvar M. Mathisen. De skal begge delta på flere debatter under Arendalsuka.
– De siste årene har kyst og havner blitt konsekvent nedprioritert i statsbudsjettene, til tross for at det er lovet en satsing i den eksisterende transportplanen. Når signalene tyder på en slankere transportplan, blir det bare enda viktigere å vise hvilken sentral rolle kyst, havner og sjøtransport har for at Norge skal innfri sine klimaforpliktelser.
Bærekraftig transportpolitikk
Direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner deltar på arrangement i regi av Godsalliansen. Her stilles spørsmålet om norsk transportpolitikk er bærekraftig. Er Nasjonal transportplan (NTP) blitt en prosess som evner å ta inn hensyn til resten av samfunnet i planverket? Eller har transportpolitikken i Norge utviklet en egen dynamikk som går på tvers av klima?
– Dagens modeller for samfunns- og transportplanlegging tvinger frem gårsdagens løsninger. I stedet må viktige samfunnsmål bli styrende for utviklingen av transportsystemet og transport politikken, sier Gammelsæter.
Når sjøveien er miljøveien – hva kreves av en effektiv og fremtidsrettet havn?
Direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner har med sin styreleder og havnedirektør i Oslo Havn KF, Ingvar M. Mathisen, på arrangement i regi av Stavangerregionene Havn IKS. Her spør man hvilke grep havnene må ta for å styrke sjøveien som den grønneste veien for gods. Spørsmålet belyses fra politisk og havnefaglig hold, og i et standardiseringsperspektiv. Stavangerregionen Havn IKS vil vise hvilke konkrete tiltak en framtidsrettet havn gjør i 2022. Blant tiltakene er verdens første elektriske containertruck og Norges første elektriske hurtigbåt. Havnen produserer også egen strøm med mulighet for strømdeling.
– Regjeringen bør merke seg at nye grønne arbeidsplasser langs kysten ofte er knyttet til havnene. Det kan være elektrifisering av transportsektoren, vindmøller, batteriproduksjon, fangst og lagring av CO2, samt andre typer karbonfri energi, sier Kjell-Olav Gammelsæter. Les mer om dette i denne artikkelen.
Er kysten klar?
Styreleder i Norske Havner og havnedirektør i Oslo Havn KF, Ingvar M. Mathisen, deltar på dette arrangementet i regi av Norges Rederiforbund. Skip og offshorekonstruksjoner utvikles og bygges for en nullutslippsfri nær framtid. Norsk maritim næring ligger helt i tet i verden med nye utslippsfrie løsninger til havs. Flytende havvind er dessuten lansert som et industrielt satsingsområde i Norge. Det krever mye av skipsfarten som næring. I denne paneldebatten diskuterer vi hva som kreves av arealer, havner, næringsliv, kommuner og infrastruktur på land. Vi spør: Er kysten klar for det grønne skiftet?
– I tillegg til nye grønne arbeidsplasser, kan havnene bidra til arbeidsplasser som både utgjør en vesentlig del av norsk økonomi, og som kan vokse seg enda større: Fiskeri- og havbruksnæringen. OECD mener at 50 prosent av veksten i verdensøkonomien frem mot 2030 vil komme fra havet. Det understrekes av FNs bærekraftsmål, som mener havnæringene må utvikles for å skaffe mat til verdens befolkning. Infrastrukturen i havnene er en forutsetning for effektiv transport mellom havets ressurser og markedene, sier Kjell-Olav Gammelsæter.