Funksjonelt skille - Vi ber om ny runde på Stortinget

Skjermdumpt fra møtet med olje- og energiminister Marte Mjøs Persen. I høyre hjørne: Cecilie Bjelland.

Skrevet av:

Publisert:

7. januar 2022

Samfunnsbedriftene har sammen med El og IT Forbundet og Hallingdal Kraftnett hatt møte med statsråd Marte Mjøs Persen om det funksjonelle skillet. Vi ba statsråden ta opp temaet til ny behandling.

Etter stortingsvalg med regjeringsskifte er det naturlig med spekulasjoner om i hvor stor grad regjeringen vil ta opp igjen gamle saker partiene ikke tidligere har fått flertall for i Stortinget.

Samfunnsbedriftene mener det er naturlig at regjeringen utnytter det handlingsrommet som finnes, og skroter det funksjonelle skillet, når det er et stort flertall på Stortinget for dette.

Samfunnsbedriftene har derfor, både før og etter valget, kontinuerlig jobbet for å endre Stortingets vedtak om hvem som skal omfattes av det funksjonelle skillet. Stortingsflertallet sa opprinnelig at kun nettselskap med mer enn 30.000 kunder skulle omfattes. Etter regjeringsendringer, hvor Krf skiftet side, ble det vedtatt en grense på 10.000 kunder.

Særnorsk grense gir unødig byråkrati

EU har hele tiden hatt en grense på 100.000, begrunnet med unødig byråkrati og kostnader for kundene. Samfunnsbedriftene ser ingen grunn til at vi skal tenke annerledes i Norge og mener loven bør endres.

Vi vet det er mange som er enige med oss. Samfunnsbedriftene har tidligere samarbeidet med El og IT Forbundet i denne saken og har tatt opp igjen dette. Vi hadde derfor med oss leder Jan Olav Andersen i forbundet og daglig leder Audun Grynning i Vidju (morselskap for Hallingdal kraftnett) i et møte med statsråd Marte Mjøs Persen og hennes stab i et møte rett over nyttår.

Tema var utelukkende det funksjonelle skillet. Alle på møtet er også opptatt av høye strømpriser og hva som skal gjøres på det området, men her ble det altså en times pause fra strømpriser.

Ny stortingssammensetning

Regjeringspartiene har tidligere ikke sett noen grunn til å pålegge nettselskapene unødig byråkrati og problemer. Vi mener møtet gir grunnlag for optimisme. Så gjenstår det å se om det blir en ny runde på Stortinget.

Argumentene for og mot det funksjonelle skillet for selskap med færre enn 100.000 kunder er relativt godt kjent for alle som har fulgt debatten. Slik Samfunnsbedriftene ser det finnes det ingen gode argumenter for.

Vi opplever at tilhengerne mener merkostnadene vil presse fram fusjoner og at det er bra i seg selv. Etter vårt syn en meningsløs argumentasjon. Vi ønsker fusjoner velkommen, men de må være frivillige og ikke en følge av pålegg og indirekte økonomisk tvang.

Argumentene mot et funksjonelt skille for mellomstore og små nettselskap er derimot mange. Cecilie, Jan Olav og Audun argumenterte godt og leverte overbevisende innlegg. Både om problemene som det funksjonelle skillet medfører og hva som ikke er sant.

Noen problemer med det funksjonelle skille:

Heltidsstillinger erstattes med flere deltidsstillinger. Svekker distriktets mulighet til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.

Smådriftsfordeler forsvinner, mindre fleksibilitet i ressursbruken.

Redusert innovasjonskraft og økt administrasjon på bekostning av verdiskaping.

Nett kan ikke selge tjenester; kan føre til outsourcing.

Svekket beredskap som følge av omfattende kjøp av tjenester fra eksterne aktører uten god lokalkunnskap.

Med flere oppgaver outsourcet til større organisasjoner risikerer vi at en god lærlingepraksis svekkes. Samtidig mister distriktet lokale lærlingeplasser.

Alt i alt fører dette til dyrere og dårligere tjenester.

Like viktig er det at en ved å fjerne det funksjonelle skillet vil forenkle rekruttering av lærlinger og kompetente personer i fulltidsstillinger. Det vil igjen styrke viktige distriktsarbeidsplasser i lokalsamfunn over hele Norge.

Samfunnsbedriftene opplevde møtet med statsråden som konstruktivt. Vi møtte forståelse for utfordringene og ser derfor fram til videre oppfølgning fra statsråden med håp om å få løst en sak som i praksis har stor betydning både økonomisk og personalmessig, for en rekke nettselskaper i Norge.

Fakta om EU, regelverk og myter

EUs regelverk, som er bakgrunnen for bestemmelsen om selskapsmessig og funksjonelt skille, åpner for et unntak for selskap med inntil 100 000 nettkunder. Det er begrunnet med at et funksjonelt skille medfører unødig byråkrati og kostnader for mellomstore og små nettselskap, og dyrere tjenester for kundene. Unntaket praktiseres, så vidt Samfunnsbedriftene er kjent med, av alle land i Europa unntatt Norge.

Samfunnsbedriftene har ikke registrert gode argumenter mot å benytte hele handlingsrommet som EU regelverk gir. Men det er flere myter som synes motiverende for ulike standpunkt, her er tre av de viktigste:

Det anføres at EUs unntak ikke er representativt for Norge da forholdene er ulike. Vi har etterspurt bakgrunnsinformasjon om denne påstanden uten at det er fremlagt. Vår er erfaring er den motsatte i det EU har en svært fragmentert struktur, satt sammen både av store og små selskap. Pr 2020 viser blant annet oversikten1 at Tyskland alene har 883 selskap mens Frankrike har 144. Alle med svært varierende antall nettkunder og mange langt under 100 000 grensen som EU har satt for å hindre unødig byråkrati.
Som svar på Ruth Grungs spørsmål i Stortinget 15. februar 2021 anførte daværende statsråd Tina Bru at lav unntaksgrense var nødvendig for å hindre ulovlig kryssubsidiering og brudd på nøytralitetsplikten. Dette er ikke korrekt i det en gjennomgang av de 66 sakene som Bru trakk fram viste at det reelt sett ikke var et stort problem. I 2020 var det tvert imot ingen registrerte avvik og det var ett årlig avvik i hvert av de respektive årene 2019,2018 og 2017. Avvikene var derfor i all hovedsak i 2015 – 2016. Her var også feilene i all hovedsak av ikke substansiell karakter i det hele 34 saker var forhold på nettsidene og 26 manglende skriftlig avtale i konsernforhold.

Dette var rett etter innføringen av skjerpet regelverk på dette området.

Små selskap er mindre effektive enn store – implisitt, har vi ikke for mange små nettselskap? Effektivitet måles årlig av NVE. Resultatene viser at både store og små selskap kan være effektive – og ineffektive, uavhengig av størrelse som sådan.