Framtiden går på skinner og sjø i nord

Ny Nasjonal transportplan (NTP) bør ikke bevilge en eneste krone til Nord-Norgebanen. Det er verken bærekraftig eller samfunnsnyttig å bruke 280 milliarder kroner på en bane med begrenset grunnlag for persontrafikk – og som ikke dekker næringslivets transportbehov.

I tillegg viser en utredning fra Jernbanedirektoratet (KVU Nord-Norgebanen) at banen har negativ påvirkning på reindrift, klima, miljø og natur.

Nord-Norge skaper mange arbeidsplasser og store verdier innen oppdrett, fiskeri og industri. Rundt en fjerdedel av all verdiskaping i Nord-Norge kommer fra havet, og alt tyder på at det vil øke. OECD anslår at 50% av veksten i verdensøkonomien mot 2030 vil komme fra havet.

Samtidig skriver regjeringen i Hurdalsplattformen at de ønsker å doble eksporten fra fastlandet innen 2030. Vi er overbevist om at regjeringen må se nordover i landet og utover mot havet for å oppfylle disse ambisjonene.

Det store jernbaneprosjektet i Nord-Norge bør være opprusting av de eksisterende linjene – Ofotbanen og Nordlandsbanen. Ofotbanen går fra Narvik og inn i Sverige hvor den kobler seg på det nordiske jernbanenettet. Det er Norges tyngst trafikkerte jernbane med en kritisk funksjon for norsk økonomi.

Banen er viktig for Norden som godskorridor, og den geopolitiske situasjonen gjør at den blir stadig viktigere for forsvar, sikkerhet og beredskap. Dessverre er kapasiteten for liten, og en utvidelse til dobbeltspor vil være samfunnsøkonomisk svært lønnsomt.

Nordlandsbanen har også behov for oppgradering. Den må ha en nullutslipp, og godstog må gis prioritet på gitte tidspunkter. Næringslivet i Nord-Norge har i stadig større grad tatt Nordlandsbanen i bruk, og nå har strekningen behov for flere krysningsspor og mer kapasitet. Alternativet er mer miljøfiendtlig tungtransport på allerede svært belastede veier.

Det øvrige transportbehovet i nord kan dekkes med klima- og miljøvennlig sjøtransport, som i fremtiden vil gå med autonome skip på batteri eller hybride løsninger.

Enova har støttet en godsrute langs sjøveien mellom Bodø, Harstad og Tromsø som skal frakte containere og vogntog. I tillegg vil Narvik knytte sammen bane og sjø for destinasjoner i Troms, Lofoten og Vesterålen for sjømateksport sørover, og dagligvarer med mer nordover.

Men det er fortsatt langt fram. Ironisk nok bruker en utredning fra Statens vegvesen (KVU Norg-Norge) de fem første kapitlene på å understreke landsdelens avhengighet av sjøtransport. Men de nevner knapt hvordan dette skal utnyttes til å øke eksportinntekter eller redusere klimagassutslipp de neste tiårene. Derfor har man heller ikke sett nærmere på det enorme potensialet som ligger i en oppgradering av havnene i landsdelen.

Det er på høy tid at stortingspolitikerne får den norske jernbanedebatten inn på riktig (dobbelt)spor i Nord-Norge. Nord-Norgebanen er et sidespor i både bokstavelig og overført betydning.

I stedet bør NTP ha en tung satsing på Ofotbanen og Nordlandsbanen, og styrke de store havnene i nord for å gi bedre tilrettelegging for overgang mellom jernbane og sjøtransport. Først da kan vi snakke om et bærekraftig transportsystem på skinner og kjøl inn i framtiden.