Klima- og miljødepartementet foreslår endring i forurensningsloven som stiller krav om differensiert gebyr. Forslaget åpner også for at miljømyndighetene kan, i forskrift, regulere hvordan gebyrene skal differensieres.
Samfunnsbedriftene er enige i at avfallsgebyret bør premiere de som leverer lite avfall og som sorterer godt. Vi er imidlertid skeptiske til om dette lovforslaget er første skritt på vei til å trekke ett spesielt system ned over ørene på alle kommuner – uavhengig av om systemet funker lokalt.
Bruk lokalkunnskapen!
I grisgrendte strøk er det fremdeles noen som velger å kaste grovavfall ned i en bortgjemt skrent, eller brenne det bak uthuset. Dessverre. Gebyret kan brukes som gulrot for å få innbyggerne til å bruke gjenvinningsstasjonen. Det kan bety «gratis» adgang til anlegget.
I områder der de har ettersortering av restavfallet, vil det ikke ha hensikt å premiere for minst mulig restavfall.
De kommunene som snart skal investere i nye beholdere, vil helt klart vurdere muligheten for å koble ny sensorteknologi for å samle inn og sortere avfallet enda smartere.
Poenget er: De fleste kommuner har allerede en differensiering som er tilpasset kunnskap om egne innbyggere og slik systemet er lokalt. Investeringer i ny teknologi er langsiktig og vurderes løpende.
Mindre avfall, mer sortering
I proposisjon 58 L (2024–2025) foreslår Klima- og miljødepartementet å endre forurensningsloven § 34.
Der kommunene i dag bør bruke differensierte gebyrer, vil de nå få en plikt til å gjøre det – forutsatt at tiltaket kan bidra til å redusere avfall og øke sorteringsgraden.
Våre synspunkt
Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs er positive til formålet med forslaget, men er bekymret for virkemidlene. Vi peker i høringen til Miljødirektoratets forslag fra 2023 på at:
- Andre tiltak gir større effekt: Det finnes virkemidler med større potensial for å øke ombruk og materialgjenvinning enn gebyrdifferensiering alene.
- Behov for teknologinøytralitet: Vi advarte mot forskriftsendringer som legger føringer på valg av teknologi. Innovasjon, lokal tilpasning og utvikling av effektive løsninger krever handlingsrom – ikke detaljregulering. Reguleringene bør være teknologinøytrale og målbaserte, ikke metodebaserte.
- Fare for økt gebyrtrykk: Vi løftet bekymringen for at sterkere statlig styring kan føre til høyere gebyrer for innbyggerne, uten nødvendigvis å gi ønsket miljøeffekt.
Sammen med KS og NKF gikk vi imot forslaget om å utvide forskriftshjemmelen. Vi advarte mot økt detaljstyring og ba om at myndighetene i stedet fokuserer på tydelige mål, kunnskapsutvikling og støtte til innovasjon.
Departementet lyttet – delvis
Departementet gikk videre med forslaget, men understreket at intensjonen ikke er å låse kommunene til bestemte teknologier.
De uttaler at forskrifter skal kunne gis, men at disse ikke skal være teknologiavhengige.
Det gjenstår å se hvordan dette faktisk vil bli fulgt opp i et eventuelt forskriftsarbeid.
Hva betyr dette for kommunene og avfallsselskapene?
Kommunale avfallsselskaper må forberede seg på at kommunene får en lovpålagt plikt til å bruke differensierte gebyrer, der det kan ha effekt. Lovendringen trer etter planen i kraft ved årsskiftet 2025/2026, og forskriftsendringer kan komme senere.
Samfunnsbedriftene vil fortsette å jobbe for at virkemidler i avfallspolitikken gir reell effekt, uten å føre til unødvendig byråkrati, svekket lokalt handlingsrom eller økte kostnader for innbyggerne.