Statsbudsjettet 2024

Forventer lavere kraftskatt

Publisert:

4. oktober 2023

6. oktober legges statsbudsjettet for 2024 frem. Samfunnsbedriftene Energi forventer at regjeringen tar grep etter fjorårets skattebombe og reduserer skatten for fornybarnæringen og setter fokus på grønn omstilling.

(Først publisert hos Europower 3. oktober 2023)

I september i fjor kom regjeringen med heftige skatteøkninger for fornybarnæringen med et høyprisbidrag, økt grunnrenteskatt for vannkraft og ny grunnrenteskatt for landbasert vindkraft. Ekstraordinært høye priser førte til at fornybar energi ble beskattet høyere enn fossil energi. Det er ikke bare uakseptabelt, men også stikk i strid med hva Norge trenger om man ønsker en grønn omstilling.

Norge er ett år nærmere klimamålet om et utslippskutt på 50 prosent innen 2030. Nå har vi bare 6 år igjen, og SSB anslår at vi så langt har redusert utslippene med 4,7 prosent. Her må det settes fart med mye mer fornybar kraft og nett for å oppnå målet i tide. Skal vi klare det må regjeringen ta tak grep i årets statsbudsjett. Nå er det på tide at Støre for alvor viser handlekraft.

De viktigste grepene i årets budsjett er etter vår mening:

Redusere skattetrykket for fornybar energi

For det første kan ikke fornybar energi beskattes høyere enn fossil energi. Grunnrenteskatten for vannkraft må reduseres tilbake til sitt opprinnelige nivå. Samtidig, trenger vi et bredt politisk forlik for et stabilt skattenivå for fornybar kraft gjennom det grønne skiftet. Vi kan ikke forvente mer investeringer, når skattetrykket hopper opp og ned fra ett år til et annet.
Vi må få en avklaring på skattenivået for vindkraft på land. Regjeringen utsatte heldigvis innføringen av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft tidligere i år, men vi forventer at de i budsjettet ser på nivået av hva de foreslo. Og legger dette langt lavere enn de varslede 40 prosent. Vi forventer samtidig at det ikke vil bli innført beskatning med tilbakevirkende kraft.
Det neste steget må være å fjerne regjeringens høyprisbidrag. Avgiften ødelegger for viktige effektinvesteringer som Norge trenger. Det var betimelig at NVE i fjor utrykte bekymring for effektbalansen til Norge, samtidig som myndighetene hadde innført høyprisbidraget. Regjeringen har lovet å fjerne avgiften innen 2024. Vi forventer at de holder ord.
Sist, men ikke minst, finnes det fortsatt samfunnsøkonomisk lønnsomme vannkraftprosjekter som blir stoppet av terskelen for grunnrenteskatten på 10.000 kVA. Slike marginale prosjekter vil også være viktige for å få mer kraftproduksjon fremover. Vi mener et bunnfradrag fra 10.000 kVa opptil 20.000 kVa vil bidra til å realisere denne uutnyttete vannkraften som samfunnet etterspør.

Legge til rette for mer kraftnett og bedre utjevning

Skal vi kunne gjennomføre regjeringens Grønne Industriløft må vi også ha mer strømnett. Myndighetene må bedre rammevilkårene og legge til rette for mer nett, og da må RME justere den økonomiske reguleringen for nettselskapene, den såkalte inntektsrammemodellen. Vi har lagt opp til en forvaltningsmodell som fungerte godt i en tid med overbygging, men som ikke er fremadskuende. Uten infrastrukturen på plass, blir det ingen omstilling.

Konsesjonsbehandling av nett er en betydelig fartsdemper for mer nett. NVE har oppbemannet, men trenger ytterligere ressurser om de skal behandle søknader raskere. Samtidig må direktoratet effektivisere behandlingstiden. Vi må ha gode prosesser, men vi kan ikke tiltatte at saksbehandling skal ta flere år lenger enn i andre land.

Norge må investere i mer kraftnett framover. Det vil øke nettleien flere steder. Nettleien i distrikter og byer varierer på bakgrunn av befolkningsmassen som fordeler kostnadene for det lokale strømnettet. Resultatet er at folk i distriktene får en høyere kostnad for tilgang til strøm. Det er en urimelig skjevfordeling som må utjevnes. Det er også regjeringens mål i Hurdalsplattformen.

Samfunnsbedriftene Energi har tidligere foreslått hvordan utjevningen enkelt kan bli gjennomført gjennom en ny modell. Vi forventer at regjeringen ser nærmere på dette, og følger opp sitt løfte i Hurdalsplattformen, for å sikre en jevnere nettleie i hele landet.