Det var godt innenfor fristens utløp den 15. mai, at Samfunnsbedriftene og forhandlingssammenslutningene i LO Kommune, YS Kommune, Unio og Akademikerne kommune kom til enighet i oppgjøret for Bedriftsavtalen.
– Etter mitt syn er partene inne på et spor der vi utvikler Bedriftsavtalen på en hensiktsmessig måte, sier Samfunnsbedriftenes forhandlingsleder Barbro Noss.
Resultatet er i tråd med frontfaget. Alle grupper får med dette reallønnsvekst.
– I et hovedoppgjør som i år forhandles det både om lønn og om bestemmelsene i avtaleverket. Og når det meste er åpent, er det viktigere enn noen gang å holde blikket på ballen.
Vil belønne kompetanse
– Forhandlingsutvalgets hovedmål har vært at bedriftene, innenfor en forsvarlig økonomisk ramme, kan beholde og rekruttere folkene de trenger og utvikle arbeidstakernes kompetanse.
Administrerende direktør Øivind Brevik samtykker.
– Fremover blir det svært viktig å legge til rette for nok og riktig arbeidskraft. Vi må få til den grønne omstillingen. Og i et strammere arbeidsmarked, må vi utnytte potensialet i kunstig intelligens og annen teknologi, sier han.
– Partene har en felles interesse av at avtaleverket legger til rette for denne omstillingen på en god og trygg måte. Jeg opplever at forhandlingene har vært konstruktive, og jeg tror de fleste av våre medlemmer kan leve godt med dette resultatet.
Generell lønnsøkning
Det gis generelle tillegg på mellom 19.400 og 21.200 kroner, avhengig av stillingenes krav til utdanning og fagbrev. Tilleggene er differensiert for å prioritere fagarbeidere og kompetanse.
Det gis et generelt tillegg på 3,6 prosent til ansatte i unormerte stillinger.
Samtidig justeres garantilønnstabellen. Satsene heves med 2000 kroner utover de sentrale tilleggene (se faktaboks).
Dermed får arbeidstakere ytterligere et tillegg dersom de, etter å ha fått de generelle tilleggene per 1. mai 2024, har lavere grunnlønn enn ny garantilønn.
I faktaboksen finner du vedlegg til protokollen med både de sentrale lønnstilleggene og de nye garantilønnssatsene.
Det er ellers enighet om å sette av 1,0 prosent som pott til lokale forhandlinger. Resultatet fra disse forhandlingene skal ha virkning fra 1. september.
Under følger noen av de viktigste endringene i avtaleverket.
Avtaler om samarbeid
Det er enighet om å sette ned et partssammensatt utvalg som skal se på bedriftenes behov for å skaffe og videreutvikle kompetanse. Dette er viktig av flere grunner.
Med en aldrende befolkning vil kampen om arbeidskraften tilta. Det er også knapt med tid for å gjennomføre den grønne omstillingen.
– Disse makrotrendene treffer bransjene på ulikt vis. Vi ønsker å gå grundigere inn i dette med partene for å utvikle en felles virkelighetsforståelse. Her må vi ligge i forkant og justere avtaleverket etter behov, sier Noss.
I tillegg skal det settes ned et partssammensatt utvalg om fullføringsreformen. Utvalget skal gå gjennom Bedriftsavtalens kapittel 4 Lærlinger i lys av denne reformen samt endringer i opplæringsloven og vurdere behovet for endringer.
Partene er også enige om å opprette et partssammensatt utvalg som skal se nærmere på hvilke bransjer og enkeltbedrifter som bør tilknyttes Bedriftsavtalen.
– Forhandlingsklimaet har vært konstruktivt gjennom hele oppgjøret, avslutter Noss.
Orientering for medlemmene
Samfunnsbedriftene kommer til å orientere våre berørte medlemmer om forhandlingsresultatet på et Teams-møte torsdag 16. mai kl. 08:30.
Da orienterer vi også om det forestående lokale oppgjøret for både gruppe én og gruppe to i Bedriftsavtalen.
Alle berørte medlemsbedrifter har nå mottatt en invitasjon til dette.
Vi kommer også til å sende ut et informasjonsskriv om hvordan resultatet skal iverksettes ute i bedriftene.