Flom utfordrer kraftselskapene – og regelverket

Erfaringene fra dette ekstremværet viser nok en gang at det norske kraftsystemet er grunnleggende robust. Men kraftprodusenter og nettselskap har fått sin del av utfordringene. Samfunnsbedriftene Energi opplever av selskapene har gjort alt som kan forventes og vel så det for å opprettholde både produksjonen og leveransen til kundene.

Fra ekstremværet ble varslet er det jobbet intenst med planer og forebygging. Siden har mange opplevd en rekke driftsutfordringer og stor usikkerhet om hva som vil skje videre. Oversvømmelser, jordras, stengte veier og dårlig vær har ført til mye arbeid og store utfordringer for en rekke selskap.

Nok en gang har det vist seg at kraftbransjen kan håndtere nesten hva som helst. Noen få kunder har vært uten strøm i perioder, men stort sett har så godt som alle kunder hatt strøm hele tiden eller fått den raskt tilbake. Andre problemer knyttet til flommen har vært mye større for de fleste som er berørt.

Erfaringene fra dette ekstremværet viser nok en gang at det norske kraftsystemet er grunnleggende robust. Mye av tryggheten skyldes lokal tilstedeværelse av mannskap som kjenner forsyningsområdet. Vi har denne gangen sett nettselskap som er bortimot avstengt fra omverden på grunn av stengte veier, og også har utfordringer med lokal ferdsel. Med tilstrekkelig egen bemanning har de likevel løste enorme problemer.

Lokal beredskap har vært et tema i mange fusjonsdiskusjoner. Det blir neppe mindre aktuelt framover.

Samfunnsbedriftene Energi mener det er naturlig med en grunnleggende diskusjon om rammebetingelser etter uværet, slik vi også har tatt opp etter tidligere ekstremvær.

Strømnettet er som helhet et spleiselag, som annen viktig infrastruktur. Men ekstremvær rammer i stor grad enkeltselskaper og fører til store kostnader til både KILE og reparasjonsarbeid. Det er naturlig å nok en gang stille spørsmål ved KILE-ordningen. Det er helt sikket ikke samfunnsøkonomisk å bygge nett som tåler alt ekstremvær, men hvor skal grensen gå? Og hvor stor skal straffen være for de som rammes av ekstreme hendelser?

En utjevning av nettleien vil redusere konsekvensen for de som rammes av ekstremvær. Det vil i praksis langt på vei fungere som annen forsikring. Vi er alle med å betale for at de uheldige skal klare seg greit om de blir rammet av ulykker eller andre problemer. Og vi er alle med å betale for sentralnettet og alt som skjer der. Samfunnsbedriftene har lenge argumentert med at hele kostanden til strømnettet burde vært mer eller mindre utjevnet. Burde vi ikke gjøre omtrent det samme i det lokale nettet?

Det finnes mange gode argumenter for utjevning. Mer nett til økt kraftproduksjon og elektrifisering har vært i vinden det siste året. Vi har nå fått en tydelig påminnelse om at det også finnes andre gode grunner til utjevning.