ESA har lukket «eneretts-saken»

Det går fram av et brev som ESA sendte til norske myndigheter 27. november.

– I praksis betyr dette at Norge har valgt å innrette seg etter ESAs syn på det rettslige spørsmålet i saken, sier juridisk direktør Agnete B. Sommerset i Samfunnsbedriftene.

– «Lukkingsbrevet» fra ESA markerer en endelig avslutning av en sak som har pågått i ni år, og som har vært en belastning for alle de mange involverte.

Saken startet med at Norsk Industri sendte en klage til EFTAs overvåkningsorgan ESA i 2015. De mente at norske kommuner ikke har hjemmel til å bruke enerett som grunnlag for tildeling av kontrakter for håndtering av kommunens eget næringsavfall (for eksempel fra skoler barnehager, sykehjem osv.) uten anbudskonkurranse.

– Norsk Industri mente den norske praksisen var i strid med anskaffelsesregelverket, og førte til at det ikke var konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private aktører, sier Sommerset.

ESA kom fram til at tildeling av enerett for håndtering av kommunalt næringsavfall er i strid med anskaffelsesreglene i EØS-avtalen, og ba norske myndigheter om å svare på hva de ville gjøre for å rette opp i den ulovlige rettstilstanden.

15. mars i år sendte Klima- og miljødepartementet (KLD) brev til samtlige kommuner der de skrev at man ikke lenger kan benytte enerettsunntaket for å tildele kontrakter til interkommunale selskaper eller andre rettssubjekter for håndtering av kommunalt næringsavfall.

– Departementet understreket i brevet at kommunene for fremtiden må gjøre dette etter en offentlig anskaffelse, i egenregi eller etter reglene om utvidet egenregi, sier Sommerset.

I sitt formelle «lukkings-brev» viser ESA til at Norge har tatt viktige grep for å rette opp i den misvisende rettsforståelsen som enkelte norske kommuner og kommunalt eide selskaper har praktisert i henhold til.

Det ESA viser til, er brevet norske myndigheter sendte til alle norske kommuner om hvordan anskaffelsesregelverket skal forstås og praktiseres på dette punktet.

– Nå er det bare å brette opp ermene og se om det er grep norske myndigheter bør og kan ta for å ivareta kommunene og kommunalt eide selskapers behov for en større fleksibilitet på grunnlag av lokale geografiske eller markedsmessige forhold, sier Sommerset.

– Samfunnsbedriftene jobber videre for at myndighetene skal ta de mest rasjonelle grepene for å oppfylle målsettingene om materialgjenvinning og ombruk i hele landet.