Endelig – Nå kan vi feire

For snart ett år siden kunne olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) fortelle at regjeringen ville endret kravet om funksjonelt skille. Få trodde at vi skulle få gehør for en omkamp om funksjonelt skille som ble innført fra nyttår 2021. Samfunnsbedriftene Energi ga imidlertid ikke opp kampen, og 1. juni i fjor fikk vi første klare signal på at vi hadde lykkes.

Nå, ett år senere, har forslaget fått flertall i den første runden i Stortinget, og er dermed i prinsippet vedtatt.

– Dette er en milepæl og en gledens dag for oss, ikke bare for energi-teamet, men for hele Samfunnsbedriftene og for våre medlemmer, sier direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi.

Den 16. mai var saken til behandling i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Der var det et flertall for å gjøre endring i loven slik at krav om funksjonelt skille skal inntre først når selskapet passerer 100.000 nettkunder.

– Fornuften har seiret og en hårreisende beslutning om et funksjonelt skille på 10.000 nettkunder, en betydelig strammere regulering enn EU, er nå skrotet. Vi er godt fornøyde med at vi aldri ga opp denne kampen for våre medlemmer, og gleder oss over den politiske viljen til å gjøre denne viktige snuoperasjonen, sier Wickholm.

For fem år siden ble vedtatt at det funksjonelle skillet skulle gå ved 30.000 nettkunder. Det kunne Samfunnsbedriftene (den gangen KS bedrift Energi) se seg fornøyde med, og det ble feiret med kake.

To år senere ble dette brått endret til at skillet skulle gå ved 10.000 kunder, til tross for at EU hele tiden har hatt 100.000 som grense. Urimelig syntes vi – og også nå et flertall på Stortinget.

Under Stortingets behandling torsdag 25. mai, trakk saksordfører Ole Andre Myhrvold (Sp) frem punkter som vi har fremmet som vesentlige i denne saken

Han pekte på hvor uhensiktsmessig kravet på 10.000 nettkunder var, og at det kun ga økte kostnader for en rekke kunder. Myhrvold viste også til at det ikke er noe som tilsier at mindre selskap er mindre effektive enn større selskap.

– Det er ikke dokumentert at større selskap driver energiforsyning bedre enn små og mellomstore. Store selskap har lav nettleie fordi de har stor kundekonsentrasjon og lite nett per kunde – og ikke nødvendigvis fordi de driver godt sammenlignet med andre, sa Myhrvold og avsluttet med følgende beskjed til motstanderne av endringen:

– Mindre nettselskap får større kostnader som følge av funksjonelt skille. Dette er utgifter abonnentene må dekke. Konsolidering i markedet må skje ut i fra eiernes egne vurderinger av hva som tjener kundene best, ikke regler som påfører unødvendige kostnader.

Også olje- og energiminister Terje Aasland påpekte viktigheten av å gjøre denne endringen, noe han også fremhevet ett år tilbake.

– Jeg mener lovforslaget fjerner et fordyrende krav som bidrar til mindre kostander for nettkundene, påpekte statsråden.

Samtidig repliserte Aasland kjapt på Ove Trellevik (H) sitt spørsmål om hvordan regjeringen vil sikre at felles ledelse i selskapene vil opptre ikke-diskriminerende og nøytralt.

– Er det noe som er gjennomregulert og tydelig organisert på en måte som gjør at en ikke skal ha kryssubsidieringer eller overføringer av kostnader fra den ene virksomheten til den andre, så er det nettselskapene, påpekte Aasland.

Han avsluttet deretter med å understreke at han var overrasket over at Høyre ønsker å sette begrensninger for hvordan personer og personers kompetanse skal brukes i de mindre nettselskapene, og pekte videre på at den beste kunnskapen om hvordan kompetansen skal benyttes, finnes ute i selskapene.

Nå blir det altså endring etter at lovendringen ble vedtatt med 59 mot 38 stemmer.