Spørsmålet i saken som var oppe i Høyesterett var hvorvidt en arbeidstaker har krav på sykepenger etter
folketrygdloven § 8-4 (1). Bestemmelsen fastsetter følgende:
"Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger."
Den aktuelle saken omhandler en kvinne som ble sykmeldt av sin fastlege som følge av alvorlig sykdom hos kvinnens sønn. Sykmeldingen hadde ikke direkte årsak i kvinnens egen sykdom, det var sønnens nylig oppståtte hjertefeil som førte til kvinnens arbeidsuførhet.
Kvinnen ble først sykmeldt i ca fem uker, deretter ble sykmeldingen forlenget flere ganger over en periode på litt over ett år.
Godtok ikke sykemeldingen
Arbeidsgiver aksepterte ikke sykmeldingen og skrev til NAV at saken fra deres side ble oppfattet som trygdesvindel, og de ønsket ikke å utbetale sykepenger for arbeidsgiverperioden. Det fremgår av dommen at det forelå en pågående konflikt mellom kvinnen og arbeidsgiveren, hvor kvinnen føler seg mobbet.
Fastlegen satte kvinnens diagnose til «psykisk ubalanse, situasjonsbetinget», underkategori P02. Diagnosen er omtalt i Helsedirektoratets
faglig veileder for sykmeldere, hvor det fremgår at det kreves en individuell vurdering av tilstanden, og at psykiske reaksjoner på grunn av ytre belastninger kan utvikle seg på en slik måte at de gir «symptomtrykk og funksjonstap på lik linje med sykdom».
Høyesterett uttrykker etter dette at bruken av diagnosen ikke nødvendigvis avgjør om sykdom foreligger.
Høyesteretts syn på bevisene i saken er at legens skriv fra sykemeldingsperioden ikke gir tilstrekkelig bevis for at kvinnen var syk etter lovens forstand. Det legges vekt på at legens utfyllende og mer detaljerte opplysninger gitt i retten tre år etter begivenhetene fant sted, må tillegges mindre betydning enn de begivenhetsnære bevisene da sykmeldingen ble gitt.
Da sykmeldingene ble gitt, ga legen uttrykk for at begrunnelsen lå i kvinnens syke sønn og et komplisert forhold til sin arbeidsgiver.
Ingen automatisk rett til sykepenger
Saken er viktig fordi den fastslår at legens bruk av sykemelding ikke automatisk gir rett til sykepenger for den sykmeldte.
Selv om tilstanden er fastsatt som en diagnose, må arbeidsuførheten klart skyldes egen sykdom eller skade og ikke ha årsak i sosiale eller økonomiske problemer, for å gi rett til utbetaling av sykepenger.
Dette vil også være aktuelt i de tilfeller der arbeidstaker sykmelder seg på grunn av at vedkommende er involvert i arbeidskonflikter.