Det var få store nyheter for kraftbransjen i det reviderte nasjonalbudsjettet som regjeringen lanserte 14. mai. Men når det gjelder skatter og avgifter i statsbudsjettet, kan fraværet av store overraskelser være en god ting.
Den største nyheten var regjeringens tiltaksplan for solkraft.
Tiltaksplan eller plan uten tiltak?
Stortinget har vedtatt at man ønsker 8 TWh solkraft innen 2030. Regjeringen har fått i oppdrag å lage en plan for hvordan det skal gå til.
I revidert nasjonalbudsjett lanserte de en plan med flere punkter, men de fleste tiltakene var hverken nye eller veldig innholdsrike.
– Regjeringen lanserer en tiltaksplan i det reviderte budsjettet. Men det virker mer som en plan uten tiltakene som trengs for å løfte solkraft fram i det tempoet som man ønsker, sier direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi.
I planen ramses det opp flere tiltak. Blant disse er:
- en videre utredning for en delingsordning av sol på bygg,
- videre vurdering av å innlemme solkraft i plan- og bygningsloven,
- vurdere en høyere effektgrense for konsesjonsplikt for solkraft, og
- vurdere å skattlegge overskuddskraft fra solkraft.
Samtidig listes tidligere fordelte midler opp som en støtte til tiltakene. Eksempler er økte midler til Enova og en styrking av Husbanken.
Vil det monne?
– Det er vanskelig å se en klar sammenheng mellom tiltakene som regjeringen presenterer, og Stortingets vedtak om å få fram 8 TWh solkraft innen 2030, sier Wickholm.
I tillegg meldte regjeringen at strømstøtten gjelder ut november i år. Hva som skjer etter det, er foreløpig uklart. Men det er sannsynlig at regjeringen vil komme med mer informasjon i oktober, under lanseringen av neste års statsbudsjett.
Til slutt lovet også regjeringen å avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent på lønnsytelser over 850.000.
Denne avviklingen skjer 1. januar, og vil være positiv for Samfunnsbedriftene Energis medlemmer.