Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer ble oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet, og har vurdert dagens rammevilkår og marked for klimavennlige investeringer. Utvalget har kommet med en rekke
anbefalinger i sin rapport, som de overleverte næringsministeren i slutten av juni.
Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer ble oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet, og har vurdert dagens rammevilkår og marked for klimavennlige investeringer. Utvalget har kommet med en rekke anbefalinger i sin rapport, som de overleverte næringsministeren i slutten av juni.
Rapporten har nylig vært på høring. Samfunnsbedriftene har spilt inn forhold som vi mener ikke er tilstrekkelig adressert i rapporten.
- Samfunnsbedriftene deler ekspertutvalgets konklusjon om at Norge må forsterke den nasjonale klimapolitikken og i større grad aktivt delta i klima- og energipolitikken i EU. Men en viktig forutsetning for å bygge solid og bærekraftig infrastruktur, som skal støtte denne utviklingen, er tilgang til finansielle midler, sier Øivind Brevik, administrerende direktør i Samfunnsbedriftene.
Norske Havner/Samfunnsbedriftene støtter utvalgets anbefalinger om ha å ha en forutsigbar politikk for å realisere klimamålene; at det bør bli en forutsetning for støtte at prosjekter er i tråd med klimamålene og utvikling av et lavutslippssamfunn, og at EUs endringer i regelverk knyttet til omstillingen må innarbeides raskt i Norge for å unngå at norske aktører opplever en konkurransevridende ulempe.
Transportsektoren er en viktige bidragsyter, både med hensyn til utslippskutt og nye grønne arbeidsplasser. Men for at sektoren skal realisere sitt potensial for utslippskutt og tilrettelegge for kutt i tilgrensede næringer, må det investeres store summer i årene fremover.
Grønnere skipsfart krever ny logistikk og infrastruktur
Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) har vedtatt at skipsfarten skal halvere sine klimautslipp frem mot 2050. Norge rangeres som verdens femte største skipsnasjon målt i flåteverdi. For norske redere betyr dette en stor omlegging i hvordan flåten vil operere fremover.
- Behovet for alternativt drivstoff – som hydrogen og ammoniakk – vil øke i omfang. Det betyr også at det må bygges opp en omfattende logistikk og infrastruktur rundt dette, og her har havnene en sentral rolle, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner.
Vi mener at myndighetene kan legge til rette for utvikling av mer energieffektive transportløsninger ved å sette av betydelige midler til infrastruktur i havn det neste tiåret.
- Skal man lykkes med å få til en bærekraftig transportsektor sektor, må det etableres effektive markeder for grønne løsninger. Dette vil kreve både internasjonale og europeiske reguleringer og at det sikres kapital til grunninvesteringer, sier Gammelsæter.
Grønn industri
I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil utvikle nye grønne eksportarbeidsplasser. Dette konkretiseres blant annet ved målsettingen med 50 prosent vekst i fastlandsindustrien innen 2030. En slik eksportvekst vil medføre en betydelig økt mengde varer som skal transporteres. I dag går 90 prosent av eksporten med sjøtransport.
- Skal denne eksportveksten være grønn, må også transportveksten være grønn. Først og fremst ved å tilrettelegge for en mer grønn sjøtransport, men også ved å gjøre det mer attraktivt å bruke sjøen som transportåre, avslutter Gammelsæter.
Derfor er det også viktig at det legges til rette for at denne industrien legges sjønært og kan benytte sjøtransport, som har en betydelig bedre klima- og miljøprofil enn veitransport.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rapport-fra-ekspertutvalget-for-klimavennlige-investeringer/id2921706/
.