Eierstyring er ikke komplisert

I en kronikk i Kommunal Rapport 26. oktober skriver førsteamanuensis Jan Erling Klausen og professor emeritus Harald Thorsteinsen at eierstyring er vanskelig. De påpeker at folkevalgte blir passive i styring av kommunale selskaper fordi de er usikre på hvordan de organiseres og styres. Uformelle normer om at politikerne ikke skal «blande seg» i driften, skal også hindre folkevalgt kontroll og aktiv eierstyring.

Kronikkforfatterne har rett i et det er mange folkevalgte som føler på en usikkerhet, og derfor opplever at det er krevende å styre kommunale selskaper. Men det blir feil å fremstille det som om eierstyring er spesielt komplisert eller vanskelig.

Eierstyring er ganske enkelt og kan gjøres på en god måte så lenge man kjenner til verktøyene som finnes for å drive nettopp god eierstyring. Vi ser dessverre ofte at folkevalgte og administrasjonen i kommunene ikke tar inn over seg at dette er et viktig område å få opplæring i.

Den utfordringen gjenspeiles i KS’ Folkevalgtprogram, som er et tilbud til alle folkevalgte i kommunestyrer, fylkesting, utvalg og bydeler i hele landet. Etter årets kommune- og fylkestingsvalg er det mange nye (og gamle) folkevalgte som skal delta i dette programmet. Dessverre bruker programmet minimalt med plass på eierstyring og selskapsledelse.

Dette er et tankekors. De mange kommunale selskapene står for svært viktige tjenester til innbyggere og næringsliv. Som Klausen og Thorsteinsen påpeker, kan det være over 4.000 slike selskaper i Norge. Derfor burde eierstyring av slike selskaper være en vesentlig del av de folkevalgtes oppgaver – og opplæring.

Dessverre er det slik at oppgaver som skole, oppvekst og helse – som utføres i kommunens etater – ofte ligger de folkevalgtes hjerter nærmere, ganske enkelt fordi de er synlige og personlige anliggender. De «usynlige tjenestene» som leveres via kommunale selskaper – for eksempel renovasjon, vann, avløp, brann og redning, energi og havn – er tjenester man merker først når de ikke fungerer som de skal. Det kan skyve dem litt utenfor den politiske dagsorden.

Det meste peker i retning av mer selskapsorganisering og flere formelle interkommunale samarbeid. Hvis Norge skal holde fast ved generalistkommuneprinsippet, og det samtidig er politisk uaktuelt å snakke om kommunesammenslåinger, blir det helt nødvendig med mer samarbeid for at kommunene skal klare å levere lovpålagte tjenester. Det vil stille stadig større krav til god eierstyring og selskapsledelse. 

Eierstyring er ikke vanskelig. De fleste nyvalgte og gjenvalgte kommunepolitikere over hele landet vil være mer enn kapable til dette – bare de får riktig opplæring. Men det krever at eierstyring og selskapsledelse får langt større oppmerksomhet i kommunestyrer og kommuneadministrasjoner landet rundt.