Disse lovene og forskriftene ble endret ved nyttår

Artikkelen er firedelt. Først kommer endringer som angår bedrifter som arbeidsgivere. Disse gjelder blant annet retten til heltid, arbeidsgiveravgift, pensjon og firmabil.

Så kommer endringer innen jus og regnskap. Disse gjelder blant annet regnskapsførere, pensjonsforetak, støtteprosessloven (offentlig støtte) samt offentlig anskaffelse av kjøretøy.

Til sist kommer endringene som gjelder enkeltbransjer. Da disse særlig gjelder energi samt avfall og gjenvinning, har disse bransjene fått egne deloverskrifter.

Lov om endringer i arbeidsmiljøloven (styrking av retten til heltid) har trådt i kraft. Hovedregelen i arbeidslivet skal være ansettelse på heltid, og behov for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med tillitsvalgte.

Videre styrkes deltidsansattes fortrinnsrett ved at det lovfestes at fortrinnsretten til utvidet stilling også skal gjelde fremfor ny innleie i virksomheten. Deltidsansatte skal også ha fortrinnsrett til «ekstravakter og lignende».

Ekstra arbeidsgiveravgift for lønnsinntekter over kroner 750.000. Det er vedtatt en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnsinntekter over kroner 750.000. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Fra årsskiftet trer en rekke mindre forenklinger, forbedringer og presiseringer i reglene om sykepenger, omsorgspenger og pleiepenger i kraft. Blant annet utvides retten til omsorgspenger for foreldre til barn med langvarig sykdom.

Regjeringen har vedtatt å forlenge koronatiltaket som gir adgang til å utstede legeerklæring uten personlig oppmøte dersom legen vurderer det som faglig forsvarlig. Selv om covid 19-pandemien er inne i en annen fase, er det fortsatt smitte i samfunnet. Forlengelsen gjelder til og med 30. juni 2023.

Satsene for trygdeavgift for lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,9 og 11,1 prosent. Nedre grense for trygdeavgift økes til 69 650 kroner. Det betyr at frikortgrensen økes fra 65 000 til 70 000 kroner.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Innslagspunktene for nedtrapping av skattefradraget justeres i tråd med anslått pensjonsvekst. Maksimalt skattefradrag tilpasses slik at minstenivået blir skattefritt. Maksimalt pensjonsskattefradrag reduseres fra 33 400 til 32 825 kroner.

Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Den særskilte rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen oppheves. Elbiler blir dermed likestilt med tradisjonelle biler i firmabilbeskatningen. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Formuesskattesatsen i trinn 1 (mellom 1,7 og 20 millioner kroner) økes med 0,05 prosentenheter. Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom økes fra 75 prosent til 80 prosent. Verdsettelsen øker også for primærboliger med høy verdi, slik at verdsettelsen blir 70 prosent for den delen av boligens verdi som overstiger 10 millioner kroner.

Verdsettelsen av sekundærboliger øker fra 95 prosent til 100 prosent. Verdsettelsen av driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) reduseres fra 75 prosent til 70 prosent. Endringene gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Ny regnskapsførerlov og forskrift om regnskapsførere trer i kraft 1. januar 2023. Loven er en modernisering av gjeldende regnskapsførerlov. Det stilles blant annet nye krav til skikkethet hos regnskapsførere og kvalitetsstyring i virksomheten.

Lov- og forskriftsregler som gjennomfører revidert tjenestepensjonsdirektiv i norsk rett, trer i kraft 1. januar 2023. Reglene gjelder for pensjonsforetak og setter blant annet krav til virksomhetsstyring og kontrollfunksjoner i pensjonsforetakene.

Støtteprosessloven trådte i kraft 1. januar 2023. Den erstatter loven om offentlig støtte fra 1992. Støtteprosessloven regulerer de nasjonale saksbehandlingsreglene i saker om offentlig støtte, blant annet hvordan støttegiver skal gå frem for å tildele offentlig støtte, og hvordan ulovlig støtte skal kreves tilbake.

Fra 1. januar 2023 innføres krav om nullutslipp av CO2 ved offentlig anskaffelse av tunge varebiler. Det gis unntak fra nullutslippskravet blant annet dersom tilstrekkelig ladeinfrastruktur ikke er tilgjengelig eller primærbehovet for anskaffelsen ikke kan dekkes ved nullutslippskjøretøy.

Forskriften erstatter forskrift om energi- og miljøkrav offentlig anskaffelse av kjøretøy til veitransport. Forskriften som oppheves har en dispensasjonsadgang, som erstattes av et enkelt rapporteringsskjema som skal benyttes ved bruk av unntaksbestemmelsen.

Krav til nullutslipp til personbiler og lette varebiler ble innført 1. januar 2022, mens tilsvarende krav for bybuss gjelder fra 1. januar 2025.

Til sist kommer endringene som gjelder enkeltbransjer. Dette er særlig energibedrifter og bedrifter som driver innen avfall og gjenvinning.

Det er vedtatt en lovendring som fastsetter at nettselskaper skal betale eiendomsskatt på grunnen under kraftlinjer, og ikke grunneierne.

Det er vedtatt at den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft økes fra 37 prosent til 45 prosent. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2022.

Det er vedtatt at opprinnelsesgarantier skal inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt på vannkraft. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023.

Det er vedtatt endringer i grunnrenteskatten for vannkraft fra 2023, for å legge bedre til rette for fastprisavtaler på strøm. Endringen gjelder fra og med inntektsåret 2023. (NB! Endelig forskrift er foreløpig ikke vedtatt per 3. januar 2023)

Fra 28. september 2022 er det innført høyprisbidrag for store vannkraftverk, og fra 1. januar 2023 innføres høyprisbidraget også for øvrige vannkraftverk og vindkraftverk. Høyprisbidraget ilegges med 23 prosent av den delen av prisen som overstiger 70 øre/kWh. Nærmere regler er fastsatt i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter kapittel 3-28.

Fra 1. januar 2023 økes satsen til 2 øre/kwh. Skattleggingsperioden endres fra årlig til månedlig termin.

Lovendring om forlenget strømstønad ut 2023

Midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter. Stortingets flertall støttet forslaget fra regjeringen da forslaget ble behandlet i Stortinget 12. desember 2022. Lovendringen innebærer at strømstøtteordningen forlenges fram til og med desember 2023.

Fra 1. januar 2023 skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet sorteres ut. Offentlige og private virksomheter og institusjoner som lager husholdningslignende avfall og landbruksplast, skal også sortere ut dette. Dette avfallet skal materialgjenvinnes eller gjøres klart for ombruk.

Det er anslått at innføringen av de nye kravene innebærer at andelen plastavfall fra husholdningene og lignende næringsavfall som materialgjenvinnes øker fra 23 prosent i 2016 til 52 prosent i 2035. For bioavfall som matavfall og hageavfall, anslås økningen fra 47 prosent i dag til 71 prosent i 2035.

Fra 1. januar vil avgiften på forbrenning av avfall ha en sats på 238 kroner per tonn CO2. VIKTIG: Dette er en pågående prosess i EU-systemet. Finansdepartementet oppgir at når de forventede endringer i gruppeunntaksforordningen blir vedtatt, vil avgiften bli differensiert med én sats for kvotepliktige forbrenningsanlegg (95 kroner per tonn CO2) og én for ikke-kvotepliktige forbrenningsanlegg (476 kroner per tonn CO2).