- Brann og redning er en kunnskapsorganisasjon, understreket Anders Løberg fra Øvre Romerike brann og redning IKS. Som ansvarlig sjef var han svært stolt av innsatsen til brann- og redningsvesenet under den krevende skredulykken på Gjerdrum vinteren 2021.
- Vi er kommunens viktigste beredskapsressurs, fortsatte han, og pekte samtidig på at brann- og redningsvesen rundt omkring i Norge har svært ulik størrelse og ressurstilfang.
Derfor er det samfunnsøkonomisk fornuftig at ulike brann- og redningsvesen spesialiserer kompetanse, for så å samordne slik at man har tilgang til ressursene når de trengs. Evnen til å drive med USAR (urban search and rescue) var et eksempel på en spesialisering som ikke alle kommuner kunne ha.
Folkevalgte ønsker samordning
Behovet for mer samordning var en tungtveiende grunn til at de folkevalgte fra Ap, Sp, Høyre og KS på seminaret var enige om at brann og redning nå må få en egen stortingsmelding.
Brann og redning fikk gjennomslag for stortingsmelding
I forbindelse med en slik stortingsmelding er det naturlig å gjøre ROS-analyser med fokus på oppgaveporteføljen, mente Løberg. Man må blant annet se nærmere på rolleavklaring og hvor redningsutstyr skal plasseres.
Læringspunkter
Både samordning og heltidsledelse er avgjørende for å kunne håndtere en slik situasjon som den som oppstod på Gjerdrum vinteren 2020, understreket han, og listet opp flere ting som må på plass:
- Man trenger en nasjonal ressursoversikt, et eget system som gjør at man får ressursene raskt.
- Ressursene må prioriteres. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bør få mer myndighet på dette området.
- Man må opprette systemer på regionalt nivå som gir lederstøtte.
- Man bør vurdere å innføre krav om at alle brann- og redningsvesen må ha en viss størrelse.
- Staben i de ulike brann- og redningsvesenene bør speile hverandre, og ikke være så ulike som i dag. Man kan gjerne bruke Forsvarets stabsmodell.
- Man trenger et digitalt kommunikasjonsverktøy som kan benyttes av de ulike nødetatene og andre miljøer som trår til ved behov.
Nord-Norge har størst utfordringer
Samordningsbehovene er størst i grisgrendte strøk. Samtidig er det nettopp der det er minst samordning. Dette paradokset kom tydelig frem i innlegget til brann- og redningssjef Per Gunnar Pedersen i Salten Brann IKS.
Nord-Norge er stort sett for grisgrendt til at man på en god måte kan håndtere en hendelse som skredet på Gjerdrum, slo han også fast. For å bøte på denne situasjonen, må man besvare tre spørsmål, mente han:
Hvordan sikre regionene tilstrekkelig kompetanse og kvalitet? Hvordan kan kommunalt brannvesen heve kvalitet og kapasitet? Hvilke nasjonale kapasiteter bør etableres for brannvesen?
Heltidsledelse, interkommunalt samarbeid, og et nasjonalt operasjonssenter for kommunale brannvesen var etter Pedersens syn viktige delsvar.
På seminaret var det likevel klar partipolitisk uenighet om hvorvidt man skal kreve heltidsledelse, slik mange innen brann og redning ønsker.