Samfunnsbedriftene har sendt høringssvar til NOU-en «Kommersielle og ideelle aktørers rolle i fellesskapets velferdstjenester».
I denne andre av to utredninger har Avkommersialiseringsutvalget vurdert «hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester».
I sitt høringssvar målbærer Samfunnsbedriftene to viktige prinsipper. For det første må de folkevalgte, innenfor gjeldende lovverk, kunne organisere leveringen av kommunens tjenester ut fra lokale forhold og lokalsamfunnenes prioriteringer.
For det andre må man unngå bestemmelser som negativt forskjellsbehandler kommunalt eide arbeidsinkluderingsbedrifter i forhold til ideelle virksomheter som er i privat eie.
Tre veivalg
I rapporten lanserer Avkommersialiseringsutvalget tre alternativer når det gjelder tjenestene som kommunene har et ansvar for.
Disse alternativene spenner fra at 1) alt skal leveres i egenregi til at 2) kun offentlige og ideelle skal få levere velferdstjenester til at 3) også kommersielle skal få levere velferdstjenester — men da med klare begrensinger, blant annet til utbytte.
Våre budskap
Her er Samfunnsbedriftenes viktigste budskap oppsummert som kulepunkter:
- Det kommunale selvstyret er lovfestet både i Grunnloven og kommuneloven. Ifølge statens veileder om styring av kommunal sektor, skal inngrep i dette selvstyret ha en god begrunnelse i sterke nasjonale hensyn.
- Den enkelte kommunen bør få bestemme om en kommunal velferdsoppgave skal utføres i «egenregi», om den legges til et interkommunalt samarbeid/selskap, eller utføres av en privat tjenesteleverandør. Det bør ikke besluttes på nasjonalt nivå.
- At en kommune kjøper en velferdstjeneste fra en privat leverandør, betyr ikke at tjenesten blir privatisert. Det gjelder uavhengig av om leverandøren er ideell eller kommersiell.
- Samfunnsbedriftene viser også til KS’ høringssvar av 9. januar 2025. Vi støtter i hovedsak vurderingene og synspunktene som fremmes der.
- I likhet med KS kan vi ikke se behovet for å sette i gang arbeid med å utrede en (ny) lov om offentlig støtte til «ikke-økonomiske tjenester av allmenn betydning», da finansiering av slike tjenester må anses å falle utenfor forbudet mot statsstøtte.
- Dersom myndighetene vurderer å gå videre med noen av forslagene, må det foretas en grundig utredning av de økonomiske og administrative følgene som endringene kan få, i samsvar med de krav som følger av utredningsinstruksen