Den utfordrende sykmeldingen

– Sykelønnsordningen og utfordrende sykmeldinger er et velkjent tema i rådgivningen til våre medlemmer. Derfor øsnker vi å løfte dette temaet, slik vi blant annet gjorde på vår årskonferanse i 2022. Jeg tror at både daglige ledere og HR-ledere vil ha god nytte av en slik gjennomgang, sier direktør for arbeidsgiverservice i Samfunnsbedriftene, Frode Bård Nilssen.

Blant foredragsholderne på årskonferansen var rådgivende overlege Gudleik H. Leir i NAV. Han mener at det er et problem at reglene rundt sykepenger er vanskelig tilgjengelig.

– Leser man folketrygdlovens kapittel om sykepenger blir det fort forvirring. Folketrygdloven forutsetter nemlig kjennskap til mye annet regelverk. Men egentlig er dette enkelt. Det kan oppsummeres slik: «Ingen arbeidsavtale, ingen sykepenger». Sykepengeinstituttet styres av de samme prinsippene som arbeidsretten ellers. Vi må bare ta det i bruk, sier Leir.

Statsbudsjettet som ble lagt fram før jul viser at utgiftene til sykepenger er anslått til 47,9 milliarder kroner i 2022. Det er en oppgang på 2,7 milliarder fra 2021.

Den norske sykelønnsordningen er ansett som svært sjenerøs, og har vært diskutert mange ganger de siste årene. OECD-rapporten «Mental Health and Work» som kom i 2013, slår fast at Norge har det høyeste sykefraværet blant OECD-landene, og at korttidsfraværet er størst.

OECD har rådet Norge til å stramme inn sykelønnsordningen og legge mer press på psykisk syke som ikke er i arbeid. Likevel har Norge fortsatt med samme ordning frem til i dag.

I en kronikk i Aftenposten i 2021, skriver legen Maria Due at hun opplever at det norske systemet blir utnyttet og at pasienter «bestiller» sykmeldinger. Hun ble sjokkert over dette i sin turnustjeneste, og sier at mange av «bestillingene» er langt unna å oppfylle kriteriene for sykmelding.

– Pasienter kommer til meg fordi de har fått helsefaglige råd fra ikke-helsepersonell. Disse pasientene har diagnostisert seg selv, og behandlingen er selvfølgelig (trommevirvel) ... en sykmelding. Ikke en avventende sykmelding. Aldri en gradert sykmelding. Og gjerne en som starter på torsdagen og varer uken ut, skriver Due og fortsetter:

– Jeg har alltid vært en iherdig tilhenger av det sosialdemokratiske fellesskapet, men erfaringene mine med sykmeldinger har gjort at jeg har begynt å tvile på den kjære velferdsstaten vår.

Selv i nordisk sammenheng er den norske sykelønnsordningen ganske unik. Danmark har en ordning der syke får utbetalt mindre i lønn enn de som er i jobb. I Sverige har de i tillegg en ordning med en karensdag uten lønn ved starten av sykefraværet. En undersøkelse Norstat gjorde for Infotjenester i 2013 viser at to av tre norske ledere ønsker den svenske ordningen.

Statistikk over sykefravær i Norden viser at sykefraværet i Sverige sank fra over 5,5 prosent i 1991 til 2,5 prosent i 1997. Etter dette har fraværet gått noe opp hos våre naboer i øst, og en rapport fra 2007 viser at Norge og Sverige har ligget ganske likt i sykefravær siden 1998 – et godt stykke over Danmark, Finland og Island.

Den tvetydige statistikken har avlet en diskusjon om den svenske ordningen virkelig er så god på lengre sikt, noe blant annet SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose har påpekt.

Ifølge nyere tall fra SSB (2017) har Norge hatt et høyere sykefravær enn land som Sverige og Nederland, og man mener at svenske og nederlandske velferdsreformer har bidratt til forskjellene.

Her hjemme ble det i 2018 oppnevnt en egen ekspertgruppe som skulle analysere utviklingen i sysselsetting og mottak av inntektssikring, samt foreslå tiltak for å få flere i arbeid.

Det såkalte Sysselsettingsutvalget, ledet av professor Steinar Holden, leverte sin første utredning «NOU 2019:7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting» i 2019, og der skriver de følgende:

Utvalget fikk raskt svar på tiltale fra LO, som ikke ønsket de foreslåtte endringene i sykelønnsordningen. Det var heller ikke noen unison trampeklapp fra arbeidsgiversiden, selv om de var noe mer positivt innstilt til å se på endringer.

Sysselsettingsutvalget leverte også en ny utredning «NOU 2021:2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting» i 2021.

Direktør for arbeidsgiverservice i Samfunnsbedriftene, Frode Bård Nilssen, synes ikke det er noen grunn til å gå til frontalangrep på sykelønnsordningen.

– Dette er et ganske følsomt tema. Og det er ikke nødvendigvis systemet og regelverket det er noe galt med, men kanskje arbeidsgivernes manglende fokus og kunnskap om reglene.

– Vi ønsker å løfte denne problemstillingen for å skolere våre medlemmer i bruk av regelverket, noe vi også gjør i den daglige kontakten med virksomhetene. Det finnes en rekke verktøy for oppfølging av sykefravær, enten det er å bestride sykmeldinger, regulere bruk av egenmelding, oppfølging av ansatte med lange og problematiske sykefravær, eller andre tiltak, sier Nilssen.

Forhandlingsdirektør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene sier seg enig i at det er mange nyanser i denne saken.

– Den gode sykelønnsordningen bidrar blant annet til at mange tar sjansen på å ansette folk som står utenfor arbeidslivet. Det er et gode både for arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet, sier hun.

– Dersom folk opplever at sykelønnsordningen utnyttes, kan det svekke oppslutningen om ordningen. Dette kan igjen føre til at det blir vanskeligere for folk med helsemessige utfordringer å komme inn i arbeidslivet, og samfunnet får dermed ikke tatt i bruk all tilgjengelig arbeidskraft. Dette taper vi alle på – og det hviler derfor et stort ansvar på både arbeidstakere, arbeidsgivere, leger og NAV for å sørge for at sykelønnsordningen ikke misbrukes, sier Noss.