Regelen om deltidsansattes fortrinnsrett ble innført allerede i 2005 begrunnet i ønske om å redusere uønsket deltid. I perioden har det ofte vært problematisert om dette også innebærer rett til deler av en utlyst stilling.
I 2016 ble problemstillingen behandlet i Høyesterett. Høyesterett kom til at fortrinnsretten kun kan benyttes dersom den deltidsansatte kan overta hele den ledige stillingen.
Lovendringen reverserer denne dommen og prinsippet som Høyesterett knesatte i 2016 (HR-2016-867-A).
Lovendringen innebærer at en deltidsansatts fortrinnsrett til utvidet stilling etter
arbeidsmiljøloven § 14-3 (1) også kan anvendes overfor en avgrenset del av en utlyst stilling.
I praksis innebærer lovendringen at en deltidsansatt som for eksempel har en 50 prosent stilling, kan oppnå en hel stilling (eller en større deltidsstilling) ved å anvende fortrinnsretten på en utlyst stilling med større stillingsprosent.
Dette forutsetter to forhold: 1) Den ansatte må være kvalifisert for stillingen, 2) delingen av den utlyste stillingen må ikke innebære en vesentlig ulempe for arbeidsgiver.
Det er ingen tvil om at en oppdeling av en utlyst stilling ofte kan by på utfordringer og således kanskje utgjøre en ulempe for arbeidsgiver. Spørsmålet er om ulempen er vesentlig.
Vi antar at det vil anses som en vesentlig ulempe dersom arbeidsgiver blir sittende igjen med en så liten stillingsandel at det vil være vanskelig å rekruttere kvalifiserte søkere. Det vil også kunne utgjøre en vesentlig ulempe dersom fortrinnsretten praktiseres på en måte som fører til flere deltidsansatte i bedriften.