Bredbånd får tilskudd på 300 millioner

Behovet for høyhastighetsbredbånd blir stadig større i en mer digitalisert verden. Det har blitt et sentralt gode for borgere å ha tilgang til høykvalitetsbredbånd, samtidig som det har blitt mer vesentlig for å drive næringsutvikling.

- Samfunnsbedriftene har sammen med en rekke organisasjoner påpekt behovet for en enda sterkere offentlig bredbåndsatsing, både med hensyn til mål og midler, sier direktør Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene Energi.

Utbygging av høyhastighetsbredbånd er spesielt viktig i distriktene. Spredtbygde områder har generelt hatt mindre tilgang til høyhastighetsbredbånd enn urbane områder.

En Nkom-rapport som ble lansert tidligere i år viser at tilgang til bredbåndshastighet på 100 Mbit/s dekket bare 65,8 prosent av spredtbygde områder. Til sammenlikning var tilbudet om samme bredbåndshastighet i tettbygde området hele 96,3 prosent.

Nytt fra i år er to endringer som vil gi utslag. For det første bestemte regjeringen seg i fjor for at de vil øke bredbåndstilskuddet med ytterligere 100 millioner til totalt 304 millioner kroner. De statlige tilskuddsmidlene vil i stor grad hjelpe fylkeskommunene med utbygning av bredbånd i områder hvor det ikke eksisterer et kommersielt tilbud.

I praksis vil det si at midlene kan gi opptil 15 000 flere husstander tilgang til ny bredbåndsdekning eller oppgradering til bedre dekning, ifølge regjeringen.

Den andre endringen gjelder vektingen av midlene. I år har Nkom justert vekningsfordelingen av midlene mer i favør til distrikter med begrenset bredbåndstilgang. Halvparten av vektingen skal nå knyttes til antall husholdninger og virksomheter i spredtbygde områder som ikke har tilgang til 100 Mbit/s nedlastningshastighet. Den nye vektingsmodellen gir fylkeskommunene Viken og Innlandet den største andelen av midlene, etterfulgt av Nordland og Trøndelag. Oversikt over fordelingen finnes her.

- Vi ønsker oss over i Gigabitsamfunnet og da må også mer midler på plass. Men gitt dagens bevilgninger mener vi det er riktig at vektingen for fordeling endres for å bidra til å utjevne bredbåndsforskjeller mellom bygd og by, sier direktør Cecilie Bjelland.

- Vi er likevel ikke i mål med dette og det må derfor fortsatt arbeides for at Norge skal følge andre land og nå en ambisjon om et gigabitsamfunn i hele landet innen 2025.