Bransjen løftet sine bekymringer i digitalt møte med energiministeren

Nesten 100 deltakere, hovedsakelig fra små og mellomstore selskaper, fulgte webinaret, og fikk muligheten til å stille spørsmål direkte til statsråden, noe som understreker det høye engasjementet og den dype bekymringen i bransjen omkring den nye ordningen.

Spørsmålene fokuserte blant annet på forskjellen mellom den eksisterende strømstøtten og Norgesprisen. Kritikken mot å etablere en helt ny ordning fremfor å justere den eksisterende strømstøtten var tydelig, og mange så dette som unødvendig og potensielt forvirrende for kundene.

Medlemmene av Samfunnsbedriftene Energi og IKT og Distriktsenergi utfordret grunnlaget for å regulere et marked de anser som funksjonelt uten statlig inngripen. I tillegg stilte man spørsmål om behovet for en ny ordning.

Energiministeren argumenterte med at regjeringen ikke griper inn i engrosmarkedet, men sluttbrukermarkedet. Strømprisene er svært volatile, og behovet for forutsigbarhet er stort. Samtidig påpekte han at det er lite priselastisitet hos husholdningene i strømmarkedet, noe som betyr at prisendringer ikke nødvendigvis fører til merkbar reduksjon i strømforbruk. Norgespris gir en annen forutsigbarhet enn strømstøtteordningen ved at man får samme pris per måned. Dette ble brukt til å forsvare regjeringens valg om å innføre Norgesprisen fremfor å justere den eksisterende strømstøtten.

I høringsforslaget er det klart at nettselskapene vil få en større rolle i den nye ordningen, noe som også innebærer betydelig mer kundehåndtering enn i dag. Dette skaper bekymringer om økte operasjonelle byrder og kostnader. I hovedsak er bransjen omforent på at de må få dekket sine økte kostnader krone for krone, og at kostnadene ikke må gå inn i inntektsrammen hvor man får pengene to år i ettertid. Dette ble tydelig kommunisert til statsråden.

Under møtet kom det også opp spørsmål knyttet til hvordan ordningen juridiske sett ville håndtere endringer i bolig- eller leieforhold, og hvordan dette ville påvirke målepunkter og prissetting gjennom hele kalenderåret.

Medlemmene fremhevet også viktigheten av at politikerne tydelig kommuniserer rundt strømprisen i Norgepris. Blant annet at prisen inkludert merverdiavgift vil bli 50 øre/kwh. Forbrukere er nå vant til å få høre at Norgespris koster 40 øre/kwh fra politikerne og mange vil få sjokk, samt føle seg lurt når sluttprisen (med mva, avgifter og påslag) blir en helt annen. Her har myndighetene et ansvar for å kommunisere enda tydeligere. I tillegg må det være tydelig for forbrukeren hvem de skal kontakte for spørsmål om ordningen. Her er det viktig at RME utarbeider gode informasjonsdokumenter til nettselskapene, og gir en enkel oversikt til husholdningene på nettsidene sine. Det vil være kritisk for å bidra til et redusert trykk for kundeservice hos nettselskapene.

Møtet belyste tydelig de utfordringene og dilemmaene som følger med innføringen av Norgesprisen. Selv om Energiminister Aasland forsvarte regjeringens tilnærming ved å fremheve fordelene med en stabil prising, sto det klart at mange spørsmål og bekymringer fortsatt henger i luften.

Diskusjonen understreket en kollektiv søken etter en balanse mellom stabilitet i prissetting og behovet for å unngå unødvendig kompleksitet og økonomisk belastning på nettselskapene.

Dette er også innspill som Samfunnsbedriftene Energi tar med oss inn i videre samtaler og høringsinnspill med statsråden og departement.