Totalberedskapsmeldingen vil ikke gi alle svar

Brannvesenet må kartlegge kriserisiko

Brann og redning får ingen fasit på hvordan de skal løse sine oppgaver i hele krisespekteret. Det ble klart på Samfunnsbedriftenes konferanse om brann- og redningstjenestens rolle i totalberedskap og totalforsvaret.

– Ingen kan erstatte brann og redning med tanke på å løse oppgaver i krisetider, sa seksjonssjef Ann Christin Rognmo Olsen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Under sitt innlegg på konferansen den 29. oktober, kunne hun ikke si noe om hvordan den kommende Totalberedskapsmeldingen til stortinget og oppfølgingen av stortingsmeldingen om brann endelig vil se ut.

– Vi vil mest sannsynlig ha mer klarhet i dette ved juletider, sa Rognmo Olsen.

Som sjef for seksjonen for forebygging og utdanning sitter hun tett på dette arbeidet. Og hun sa to ting som det er viktig å ha med seg.

Lokal risikovurdering

For det første blir det også fremover slik at det enkelte brann- og redningsvesen selv må kartlegge risiko, planlegge, gjennomføre og evaluere sin innsats.

– Har dere en militær installasjon i nærheten? Snakk med eier av kritisk infrastruktur. Det kan være datasentraler. Det kan være banksentraler. Det kan være kraftforsyning eller et vannreservoar. Tenk over hva de vil bety i en krisesituasjon.

– Det er viktig å planlegge og prioritere. Det ser vi i Ukraina. Skal alle mann til pumpene når det brenner? Eller skal man holde igjen noen som for eksempel kan sikre kraftforsyningen?

– Her vil god ledelse være en avgjørende faktor.

Seksjonssjef Ann Christin Rognmo Olsen holdt innlegg på vegne av DSB. Foto: Samfunnsbedriftene

Samordne ressurser

For det andre vil oppfølgingen av stortingsmeldingen om brann, og den kommende stortingsmeldingen om totalberedskap, ta for seg spørsmålet: Skal DSB få en tydeligere rolle som nasjonal brannmyndighet når behovet for samordning er stort?

Også statssekretær Sigve Bolstad i Justisdepartementet var inne på dette under sitt innlegg.

– I den kommende risiko- og sårbarhetsanalysen ser regjeringen på hvordan de sivile resursene skal samordnes, sa han på konferansen.

Rognmo Olsen understreket at sikkerhetssituasjonen er alvorlig. Og at NATO har klare forventninger til hva Norge skal klare i en krisesituasjon. Disse kravene omfatter myndighetsstyring, kraftforsyning, evne til å forflytte befolkningen og å forsyne folk med mat og vann.

– Vi er nå i et taktskifte og må tenke det utenkelige. Og dere har en tillit i befolkningen som er unik, sa hun til brannsjefene.

Mer statlig styring?

Deltagerne i paneldebatten drøftet blant annet om det trengs mer statlig styring eller om det fungerer best med lokale/regionale beslutningsnivå.

– Den desentraliserte strukturen skal kunne fungere ved radiotaushet, påpekte sjefsforsker Stig Rune Sellevåg ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Da er lokalkunnskap avgjørende. – Man skal ikke undervurdere verdien av å være «kjent i egen teig».

Rognmo Olsen sa seg enig i at lokal risikoforståelse er uhyre viktig. Det kan også gjøre det lettere å rekruttere. Men man trenger også staten.

– Det er avgjørende med statlig styring på noe. Man trenger heller ikke sitte med samme kompetanse overalt. Ved behov går det an å fly inn folk der de trengs.

Vi lever i en tid med sikkerhetspolitiske spenninger. I bakgrunnen synes det amerikanske hangarskipet «Harry S. Truman» som seiler inn i Oslofjorden den 1. november. Foto: Samfunnsbedriftene

Dugnadsånd = motstandskraft

– Når krisen er der, så finner vi sammen. Det viser erfaringen. Vi har høy tillit i Norge. Ofte finner man sammen på laveste nivå, sa sjefen for Heimevernet, Frode Ommundsen.

Her var han inne på det samme som styreleder og brannsjef Torbjørn Mæhlumsveen i sin innledning til konferansen: Det at folk er villige til å stille opp for fellesskapet, er et viktig trekk for samfunn som skal stå seg over tid.

Den gamle, norske dugnadsånden er med på å gi vårt moderne samfunn motstandskraft.

Kriser skjer i en kommune

På dag to av konferansen sto sivil beredskap i fredstid på dagsorden. Statssekretær Ole Gustav Narud i Kommunal- og distriktsdepartementet kom med et viktig signal: Regjeringen vil bevilge ekstra penger til kommunene for blant annet å løse krevende samfunnssikkerhets- og beredskapsoppgaver.

Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS fremholdt at kommunesektoren ikke er rigget for å løse alle kriser. Det er store forskjeller innad i kommunelaget når det gjelder ting som ressurser og planverk, påpekte hun.

Fagdirektør Anne Rygh Pedersen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) snakket om brann- og redningstjenesten i lys av både stortingsmeldingen om brann og redning og utfordringsbildet som er skissert i Totalberedskapskommisjonens rapport.

Må samarbeide på tvers

Hun understreket behovet for samarbeid på tvers av kommunegrenser, mellom nødetater og andre viktige beredskapsaktører lokalt og regionalt.

I tillegg varslet hun at DSB vil ta en mye mer aktiv rolle både med å gjennomføre tilsyn og å følge opp avvik.

Næringslivet og frivilligheten er en avgjørende brikke i norsk redningstjeneste og beredskap. Det kom godt frem i innleggene til Bente Aspehaug, leder for Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum og Odin Johannesen, direktør for Næringslivets Sikkerhetsråd.

Dagen ble avsluttet med en gjennomgang av hvordan ekstremværet «Hans» rammet Hallingdal og Valdres. Utfordringene var så store at selv gode planer, og godt trente og motiverte folk, ikke var nok for å løse en svært krevende situasjon.

Det gikk frem av situasjonsbildet som ble beskrevet av seniorrådgiver Mads Gran Brandbu, Statsforvalteren i Østfold, Oslo og Akershus og Buskerud, brannsjef John Bjella, Hallingdal brann- og redningstjeneste IKS og brannsjef Laila Lien Østgård i Valdres brann- og redningstjeneste IKS.

Brann trenger nye ledernivå

Begge brannsjefene pekte på behovet for et regionalt ledernivå for brann som kan ta beslutninger og gjøre prioriteringer på tvers av kommunegrenser.

Uværet «Hans» avdekket også behovet for et nasjonalt operativt ledernivå på brannsiden som kan prioritere på tvers av regioner og landsdeler når det blir behov.

Samfunnsbedriftene Brann og redning venter på en avklaring på dette i oppfølgingen av stortingsmeldingen om brann og redning.

Les også:

Brann og redning er førstelinjen i totalforsvaret

Les mer om

Brann og redning