Bevaring av bergkunst – ingen selvfølge!

- Bergkunsten ligger i et område som ligger veldig flott til. Det kunne ha blitt et fantastisk boligområde. På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 80-tallet var Alta en kommune i vekst og trengte nye boligområder og arealer for sjørettet industri. Men nye funn av bergkunst gjorde at man forstod at her var det mer enn man tidligere hadde trodd og dermed kom temaet opp om dette var et område som burde holdes av til museums- og kulturminneformål. Det ble det heldigvis flertall for i kommunestyret, sier Dølør. Han berømmer datidens politikere for at de tok en modig, klok og langsiktig beslutning.

Alta Museum huser Nord-Europas største samling av bergkunst, og ble skrevet inn på UNESCOs Verdensarvliste i 1985. Den gangen var det fem bergkunstområder, men senere har flere blitt avdekket. Bergkunsten er 2000-7000 år gammel, og rommer mange små fortellinger fra jeger- og sankersamfunn fra ulike tidsepoker.

- Vi snakker om flere tusen helleristninger, så dette er Nord-Europas største samling av bergkunst fra jakt- og fangstkultur i Steinalderen. Det er ganske mange generasjoner med levetid som vi er vitne til her og det er spennende å se utviklingen i de ulike fasene, sier Dølør.

UNESCOs Verdensarvkonvensjonen ble etablert på bakgrunn av det økende presset man så på kulturminner og naturområder i form av turisme, krig, naturkatastrofer, forfall og forurensning. Ved å skrive under på konvensjonen forplikter land seg til å ta vare på verdensarvstedene som omfatter både natur og kultur og minner oss på menneskers samhandling med naturen.

- Vi ser på verdensarvpolitikken som en lokal videreføring av FNs bærekaftsmål, og særlig delmål 11.4 Styrke innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv passer jo som hånd i hanske med vårt arbeid med verdensarvsentrene, sier Evelyn Johnsen, seksjonsleder for bergkunst og verdensarv.

Det å identifisere, bevare, hente inn kunnskap, og formidle om verdensarven og kulturarven til nåtidige og fremtidige generasjoner bidrar i seg selv til en bærekraftig utvikling, ifølge Johnsen.

- Dette er jo det vi jobber med, men vi kan bli enda bedre til å bruke bærekraftsmålene i vår kommunikasjon av viktigheten i arbeidet vi gjør, for vi trenger å styrke innsatsen for å fortsette å være fyrtårn og drive beste praksis innenfor natur- og kulturminneforvaltning, sier hun.

På museet jobbes det mye med dokumentasjon av verdensarvene, inkludert foto, 3d-modeller, kalkeringer og bergkunstarkivet, som tilrettelegger for forskning, forvaltning og formidling.

For å bli skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste må stedene ha fremragende universell verdi og i global sammenheng representere det beste eksempelet innenfor natur eller kulturfaglig tema. Alta Museum er involvert i forvaltningen av to av Norges åtte verdensarvsteder.

Den andre verdensarven er Struves meridianbue og den deles mellom tre norske kommuner og ti land. Det var den første nøyaktige gradsmålingen av en lang meridian som gjorde det mulig å beregne jordas størrelse og form. Arbeidet ble gjennomført tidlig på 1800-tallet basert på metoden til vitenskapsmannen Struve. Han klarte å samle finansiering og tillatelse til å måle jordkrumningen ved hjelp av triangulering langs aksen fra Svartehavet og opp til Hammerfest.

- Det var et helt utrolig arbeid som ble lagt ned og definitivt et samarbeidsprosjekt i god UNESCO-ånd. Struves ekspedisjon klarte å måle at jorda ikke var helt rund. Det vil si jorda er ørlite flatere på begge polene. I Norge er fire punkter skrevet inn på listen, to i Kautokeino, et i Alta og et i Hammerfest.

Det vil bli etablert et besøkssenter i Hammerfest for å formidle Struves ekspedisjon og forskning, forteller Dølør.

Ledelsen ved Alta Museum brukte koronatiden til å planlegge for fremtiden og la ned betydelig arbeid i ny strategiplan, der bærekraft blir trukket frem som et av tre innsatsområder i tillegg til digitalisering, og mangfold, involvering og inkludering.

Museumsdirektøren vektlegger et helhetsperspektiv på bærekraft, som balanserer de tre dimensjonene, klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

- Som samfunnsinstitusjon har vi et særlig ansvar for å bidra til en bærekraftig utvikling. Verdensarven og ivaretagelse av lokal kulturarv er nettopp en beskyttelse av kulturarv for fremtidige generasjoner, sier Dølør.

- Men vi er også en reiselivsaktør og bidrar til å utvikle Alta som reisemål, så det er viktig å balansere de ulike bærekraftsdimensjonene og -målene, sier han.

Alta Museum og verdensarvsentrene er en viktig attraksjon for både lokale og for reiselivsnæringen. Etter nordmenn, som utgjør 30 prosent av de besøkende, er museet mest populært blant tyskere, men også franskmenn, italienere og amerikanere utgjør en betydelig andel.

Alta Museum handler om mye mer enn bergkunst og Struve. Her er en blanding av permanente og midlertidige utstillinger, og en møteplass for skoleelever, foredrag og meningsbrytning. Den siste store utstillingen er et stort prosjekt som viser hvordan naturressursene har lagt grunnlaget for menneskelig aktivitet og identitet i Alta, fra Steinalderen og frem til i dag, inkludert skiferdrift, kobberdrift, sjøsamisk kultur, Altasaken og elven, geologi, som viser glimt fra historien.