Bekymret for at regjeringen har sett seg blinde på havvind

Forrige uke deltok Samfunnsbedriftene på Finanskomiteens høring om Statsbudsjettet.

– Vi hadde ønsket oss flere tiltak for å utløse mer kraft og nett på fastlandet. Samfunnsbedriftene Energi har blant annet foreslått etablering av et kompetansesenter for vindkraft. Det er et tiltak som har bred støtte, men dette ser vi ingen tegn til i statsbudsjettet, sa Truls Wickholm, Direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

Nesten fem milliarder kroner vil gå til subsidiering av strømforbruk gjennom strømstøtte. Samtidig mangler det tiltak for å legge til rette for økt kraftproduksjon. Flere prosjekter på land, som vannkraftverket Sauland kraftverk i Notodden, realiseres ikke på grunn av manglende finansiell lønnsomhet.

– Alle er enige om at for å få ned strømprisen over tid, må vi ha mer kraftproduksjon inn. Da holder det ikke å satse alt på havvind, som etter alle anslag ikke vil være på plass innen 2030, sa Wickholm.

Mens havvind er usikkert og kostbart, kan vindkraft på land produsere mye strøm og bygges ut for 40 øre/kWh. Strøm fra havvind derimot, vil koste mer enn de fleste industribedrifter vil tåle. Ifølge oppdaterte LCOE-tall fra NVE ligger prisen på bunnfast havvind på 116 øre/kWh, mens flytende havvind ligger på 154 øre/kWh. Sverre Gotaas, administrerende direktør i Herøya Industripark, advarte forrige uke om at Norge kan se en sakte industridød hvis vi ikke lenger har tilgang til rimelig strøm.

Det er positivt at ordningen for kontraktsunntak for næringslivet for standardiserte fastprisavtaler i grunnrenteskatten for vannkraften nå blir en permanent ordning, selv om vi gjerne skulle sett at kontraktsunntaket ikke var bundet opp i 3,5 og 7 års varighet på avtalene. I tillegg er det en barriere for en del vindkraftprosjekter at man ikke får fradrag for alle reelle kostnader i grunnrenteskatten. Det kunne vært endret med relativt enkle grep.

Samfunnsbedriftene Energi er for øvrig positive til at regjeringen vil støtte kjent teknologi som varmepumper, solkraft og isolasjon av bygg. Dette er tiltak som vil hjelpe på tilgang til kraft og bidra til å avlaste nettet.

Avslutningsvis i sin høring i Finanskomiteen pekte Wickholm på at utjevningen av nettleien ikke er tilstrekkelig prioritert i dette budsjettet, til tross for at dette er et nedfelt mål i Hurdalsplattformen. Samtidig som nettleien er anslått å øke mye fremover, bevilger regjeringen kun 18 millioner til utjevning, et tiltak som er sosialt og omfordelende, og som kan bidra til å bygge opp folks tillit til det grønne skiftet.

Samfunnsbedriftene fikk i tillegg i diskusjonen løfte frem sitt forslag om å ta 3 prosent av elavgiften til utjevning mellom områder med store forskjeller i nettleie. Det vil utgjort rundt 300 millioner kroner, en betydelig forbedring fra de skarve 18 millionene i regjeringens budsjettforslag.

Arbeiderpartiet ønsket å få innspill om hvor man ønsket å gjøre kutt for å finansiere alle tiltak og forslag som ble lagt frem under høringsrunden. Samfunnsbedriftene Energi trakk da frem at en av de store utfordringene for Norge nå, og i årene som kommer, er behovet for mer kraft og nett for å skape og sikre arbeidsplasser, unngå industridød og flytting av produksjon ut av landet.

– Til det trenger vi riktig bruk av skatteinsentiver og et skattesystem som er rigget for mer kraftproduksjon og mer nett, slik at Norge kan bli mindre oljeavhengig i årene som kommer, påpekte Wickholm.