- Bærekraft er ikke bare for næringslivet

I forbindelse med høringen om NOU 2023: 15 Bærekraftsrapportering, ønsker Samfunnsbedriftene å uttrykke sine synspunkter angående implementeringen av EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD) i norsk rett. Dette direktivet har som mål å legge til rette for bedre og mer sammenlignbar informasjon om bærekraft, noe som er essensielt for å fremme en omstilling til en mer bærekraftig økonomi og samfunn, i tråd med EUs klimamål og FNs bærekraftsmål.

- Vi mener det er viktig å støtte krav til rapportering som gjør det mulig å sammenligne bærekraftsinnsatsen mellom virksomheter og stater uavhengig av foretakstype og eierskap. Dette vil bidra til å fremme bærekraftige praksiser i hele økonomien, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Verdipapirutvalget har foreslått at virkeområdet for regelverket i Norge skal være det samme som i EU-direktivet. De anslår at omtrent 2 100 norske selskaper vil bli omfattet av de nye reglene, og rapporteringsplikten vil utvides trinnvis fra regnskapsåret 2024 til regnskapsåret 2026. Samfunnsbedriftene støtter denne trinnvise innføringen for å gi virksomhetene tid til å forberede seg på kravene i rapporteringen.

Det er imidlertid uenighet innenfor Verdipapirlovutvalget når det gjelder plikten til å rapportere på bærekraft etter foretakstype. Flertallet mener at plikten skal omfatte aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper med begrenset ansvar, samt bank, forsikring og kredittforetak, men foreslår en hjemmel for Finansdepartementet til å utvide virkeområdet til andre regnskapspliktige ved forskrift.

Mindretallet mener derimot at plikten bør lovfestes for foretakstyper som er regnskapspliktige, basert på størrelse og utstedelse av noterte verdipapirer, med mulighet for unntak eller forenklinger i forskrift.

Samfunnsbedriftene støtter i all hovedsak mindretallets syn. Vi mener at alle foretakstyper som utgangspunkt bør omfattes av kravet til bærekraftsrapportering, også de selskapene med ubegrenset ansvar for eierne og/eller som ikke utsteder noterte verdipapirer. I likhet med utvalgets mindretall understreker vi likevel behovet for å definere klare avgrensninger av virkeområdet for rapporteringsplikten ut fra foretakenes størrelse.

Selv om få eller ingen av Samfunnsbedriftenes medlemmer per i dag ser ut til å bli omfattet av de nye kravene, kan de likevel bli påvirket indirekte av krav fra finansinstitusjoner og andre interessenter som må eller ønsker å rapportere om bærekraft. Dette kan påvirke leverandører, selv om de selv ikke har rapporteringsplikt.

Samfunnsbedriftene mener også at offentlig sektor, som utgjør en betydelig andel av økonomien i Norge, bør omfattes av tilsvarende krav om bærekraftsrapportering. Dette vil bidra til økt sammenlignbarhet av bærekraftsinnsatsen på tvers av kommunegrenser og eierskap, noe som kan føre til økt effektivitet og ansvarlighet.

- Vi mener at Norge bør være en pådriver for at offentlig sektor inkluderes i disse kravene i overskuelig framtid. Selv om investorhensynet ikke gjør seg gjeldene ovenfor disse foretakstypene, er det et økende informasjonsbehov blant andre interessenter, sier Brevik.

Til slutt påpeker Samfunnsbedriftene behovet for harmonisering av nye regler og begreper med eksisterende lovverk, spesielt for kommunale virksomheter som allerede er underlagt omfattende regler og krav. Dette kan bidra til en smidig implementering og bidra til at man unngår dobbeltrapportering og unødvendige kostnader.

Samfunnsbedriftene er også bekymret for sammenfallende regelverk, spesielt med Åpenhetsloven, og understreker behovet for harmonisering for de selskapene som er underlagt begge regelsettene.

I sum mener Samfunnsbedriftene at bærekraftsrapportering bør være basert på virksomhetenes størrelse og at alle foretakstyper som hovedregel bør omfattes, samtidig som det er viktig å unngå unødvendig byråkrati og kostnader ved å harmonisere og koordinere regelverkene. Dette vil bidra til å fremme en mer bærekraftig økonomi og et samfunn i tråd med internasjonale målsettinger.