Avfall er råvarene i den sirkulære økonomien

Miljøselskapet ÅRIM AS har ansvar for innsamling og gjenvinning av avfall og slam i sju kommuner på Nordvestlandet. Sammen med resten av avfallsbransjen har de en nøkkelrolle i den sirkulære økonomien. Det er nemlig ikke bare søppel de samler inn hver dag. Hvis vi skal redusere klimaavtrykket og presset på naturressursene, må avfall bli framtidens råvarer.

– Vi har mange store utfordringer som må løses på en gang, sier Solevåg.

– For det første må alle sortere mer. For det andre trenger vi mer hensiktsmessig organisering og bedre anlegg. Det må til for at vi skal kunne laste om, sortere og ettersortere i ulike fraksjoner. Først da kan avfall gå inn som råvarer i nye produkter.

– Og for det tredje det må det utvikles gode standarder for gjenvunne materialer. Dette må skje i tett dialog med industrien og produsentene som skal bruke disse innsatsfaktorene, sier Solevåg.

ÅRIM AS omtaler seg selv som et miljøfaglig kompetansesenter, men Solevåg innrømmer at det er behov for langt mer enn miljøkompetanse for å bidra til en sirkulær økonomi.

– Det krever mer kunnskap, økt digitalisering og dialog med industrien. For at materialgjenvinningen skal kunne lykkes, må vi også bli mer bli digitale. Data er navet i den sirkulære økonomien og må inneholde informasjon om kvalitet på varestrømmene.

– Vi trenger å dokumentere kvaliteten i de råvarene som skal brukes i nye produkter. I dag mangler vi både god informasjon og standarder som trengs for å gjøre gjenvunne materialer til en vare. Her har vi en lang vei å gå, sier Solevåg

Sirkulær økonomi representerer et brudd med bruk-og-kast-økonomien, og er avhengig av økt utsortering og materialgjenvinning, som i sin tur vil bidra til å redusere klimagassutslippene og dermed bremse klimaendringene.

Derfor har Norge, i likhet med EU, satt seg hårete mål. Om bare tre år skal 55 prosent av husholdningsavfall og lignende næringsavfall sorteres ut, og i 2035 skal denne andelen være 65 prosent.

I dag blir knapt 40 prosent sortert ut, så det er et godt stykke igjen.

Avfallsbransjen er i sterk endring, og det er behov for kompetanseutvikling på alle nivåer for å ha rollen som spydspiss i overgangen til en mer sirkulær økonomi.

Det gjelder økt bærekraftforståelse, samspill mellom ulike aktører, kvalitetskriterier, standardising av varestrømmer, teknologiutvikling og digitalisering, logistikk- og verdikjedekunnskap.

– Tiden vi lever i krever en helt annen kompetanse enn tidligere, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Derfor er jeg veldig glad for at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKDIR) etablerer et bransjeprogram for kompetanseutvikling for avfall- og gjenvinningsbransjen.

Partene i arbeidslivet skal bidra til å definere behov og relevans i utdanningene, som skal tilbys på ulike fagskoler, høyskoler og universiteter.

– Bransjen må ta i bruk nye teknologiske og organisatoriske løsninger som gjør at ressurser ikke går til spille. Det krever kompetansepåfyll for alle – fra arbeidere på gulvet til ledelsen, sier Brevik.

Han oppfordrer hele bransjen til å delta i kompetanseutviklingen bransjeprogrammet tilbyr.

– Dette vil bidra til å løfte hele avfallsbransjen, og gjøre den mer attraktiv som arbeidsplass. Ikke minst betyr det mye for fremtidig rekruttering og at ungdommen ser at her har de muligheter å jobbe for at verden skal bli et enda bedre sted.

Gjenbruk har blitt et sentralt begrep i den sirkulære økonomien, og det ligger høyt oppe i avfallshierarkiet og i de politiske målsetningene fra EU. Øverst ligger det å lage mindre avfall, deretter kommer gjenvinning av materialer, energiutnyttelse og til slutt deponi som den minst foretrukne løsningen.

Grethe Olsbye er administrerende direktør i Sirkula IKS som tar hånd om avfall fra husholdninger på Hedemarken, og hun forteller at de prøver å lage et eget kretsløp:

– Kunder leverer gjenstander til ombruk ved gjenvinningsstasjonen. Gjenstander som egner seg til ombruk skal ut igjen med økt verdi i en av butikkene i ombrukskjøpesenteret ReSirkula. Butikkene, som drives av selvstendige aktører, har fokus på ombruk, reparasjon og rendyrkede butikkkonsepter innenfor interiør, sport og elektro, sier Olsbye.

Reperasjon: På ombruksbutikken Elekto er reperasjon en viktig del av konseptet. Bildet er tatt på lageret (foto: Jill Johannessen).

Mer gjenbruk handler ikke bare om å ta vare på ting slik at ressurser ikke går til spille. Det handler også om ren business og grønne arbeidsplasser. På ReSirkula jobber til sammen 28 mennesker knyttet til gjenbruksarbeidet fordelt på butikkene, gjenbruksmottaket, remarked og kaféen.

Gjennom erfaringen med Resirkula-konseptet har Olsbye klare meninger om behovet for kompetanse.

– Vi trenger god fagkompetanse på gjenvinningsstasjonene, kompetanse om materialer og gjenvinningsløsninger, økt innovasjonskompetanse, forretningsforståelse og evne til å bygge nettverk både mot det offentlige og det private og mot ulike deler av verdikjeden, sier Olsbye.

Hun håper at satsingen på kompetanseutvikling vil gjøre det mer attraktivt for ungdommen å velge gjenvinningsbransjen.

Under webinaret 1. april la rådgivningsselskapet Deloitte fram en ny rapport om kunnskapsgrunnlaget for kommunesektorens arbeid med sirkulær økonomi. Den trekker fram virkemidler og tiltak for å komme i gang med sirkulær økonomi.

– Dette kan for eksempel være tiltak som legger til rette for industri- og næringsutvikling tilpasset en sirkulær økonomi, samordning av klimatiltak og sirkulære tiltak, eller tiltak som sikrer arealbruk i tråd med naturressursgrunnlaget, sier Anders Magnus Løken som leder arbeidet med bærekraft og analyse i Deloitte Risk Advisory i Norge

Han mener kommunal sektor kan være en drivkraft i omstillingen for innbyggere og næringsliv, men at nye krav også må gjelde næringslivet, og ikke bare det offentlige.