Konkurranse på like vilkår:

Arbeidsgruppen har levert sin rapport

KS har hatt ett medlem arbeidsgruppen og Samfunnsbedriftenes (daværende KS Bedrift) advokater har bidratt aktivt med innspill. Foto: iStock

Skrevet av:

Håkon Andreas Riegels

Publisert:

18. oktober 2021

Den 23. januar 2018 leverte arbeidsgruppen «På like vilkår» sin rapport til Nærings- og handelsdepartementet. Dersom rapportens forslag blir gjennomført i norsk lov, vil det kunne få følger for flere av Samfunnsbedriftenes (daværende KS Bedrift) medlemmer.

Sommeren 2016 satte regjeringen ned en arbeidsgruppe som skulle utrede og vurdere konkurranseforholdene mellom offentlige og private virksomheter.

Bakgrunnen var at ESA i 2015 påpekte at kommunenes skattefritak og kommunens ubegrensede garanti (at en kommune ikke kan slås konkurs) kan gi kommuner og kommunalt eide bedrifter økonomiske fordeler når de driver «økonomisk aktivitet» sammenlignet med privateide konkurrenter.

Satt ned arbeidsgruppe
Regjeringen opprettet en arbeidsgruppe «På like vilkår» ledet av professor Erling Hjelmeng for å utrede dette nærmere. Rapporten «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører» ble den 23. januar 2018 overlevert Nærings- og fiskeridepartementet.

KS har hatt ett medlem arbeidsgruppen (Beatrice Hennyng fra KS Advokatene) og Samfunnsbedriftenes (daværende KS Bedrift) advokater har bidratt aktivt med innspill.

Arbeidsgruppen har i stor grad fokusert på kommunesektoren, det vil si etater og kommunale foretak (KF), men også statlig og fylkeskommunal virksomhet har blitt vurdert.

Forslag i rapporten
Arbeidsgruppen foreslår at økonomisk aktivitet må skilles regnskapsmessig fra den øvrige virksomheten (regnskapsmessig skille).

Det er imidlertid ikke flertall i arbeidsgruppen for en generell utskillingsplikt (selskapsmessig skille).

Arbeidsgruppen konkluderer videre med at det generelle skattefritaket for kommuner utgjør statsstøtte. Den foreslår derfor en generell skatteplikt for økonomisk virksomhet. Det betyr i praksis at all økonomisk aktivitet innen bedriften/foretaket vil måtte ha separate regnskap og skattlegges.

Markedsinvestorprinsippet
Når det gjelder konkursforbudet, det vil si at kommuner ikke kan gå konkurs, sier arbeidsgruppen at dette ikke er problematisk så lenge "markedsinvestorprinsippet" følges. I praksis betyr dette at den fordel (i form av for eksempel bedre lånevilkår) en bedrift/foretak får fordi den ikke kan gå konkurs, skal tilfalle kommunen som sådan.

Det er ikke klart om dette også vil gjelde for IKS og hvordan dette i så fall skal gjøres for disse selskapene.

Et politisk valg
Hvilke løsninger som til syvende og sist blir valgt er til dels et politisk valg. Det er derfor fortsatt uklart hvordan Samfunnsbedriftenes medlemsbedrifter vil bli berørt av forslagene. Spesielt er det uklart hvordan eventuelle lovendringer vil påvirke medlemmer organisert som IKS ettersom det lå utenfor arbeidsgruppens mandat å vurdere økonomisk aktivitet utskilt i egne selskap.

Samfunnsbedriftenes anser det likevel som sannsynlig at eventuelle tiltak mot den kommunale garantien(konkursforbudet) vil gjøres gjeldende også for IKS.

Har ikke utfordret ESA nok
Samfunnsbedriftenes mener at rapporten i for liten grad har utfordret ESAs tilnærming til problemstillingen konkurranse på like vilkår. Spesielt mener vi at det kan stilles spørsmål ved om ESA har kompetanse til å angripe generelle ordninger (skattefritak og konkursgaranti) uten å konkretisere hvilke økonomiske aktiviteter de mener strider mot statsstøtteretten.

Det er derved umulig å si om vilkårene for å ulovlig støtte er oppfylt og man risikerer å skrive ut samme medisin for vidt forskjellig økonomisk aktivitet.

Resultatet er at offentlige aktører som utfører ubetydelig økonomisk aktivitet påføres unødig belastning. I verste fall kan man risikere at offentlige aktører ikke lenger finner å kunne tilby sine innbyggere samme tilbud som før.

EU forenkler
Praktiseringen av statsstøtteregelverket i EU har de senere år gått i retning av en forenkling og mer «realistisk» tilnærming. Hvordan statstøtteretten praktiseres i EU og av Europakommisjonen vil ha betydning for hvordan ESA skal praktisere regelverket. EU hovedfokus er i dag store virksomheter hvor brudd på statsstøtteregelverket påvirker samhandelen mellom EØS-landene.

Regelverket har gjennomgått en betydelig utvikling i årene etter at ESA åpnet denne saken, og vi er enig med KS/LO som i sin dissens sier at dette bør gjenspeiles i arbeidsgruppens forslag.

Et nasjonalt tilsyn er unødvendig
Til slutt foreslår arbeidsgruppen at det opprettes et tilsynsorgan (legges til Konkurransetilsynet) som skal overvåke etterlevelsen av det såkalte markedsinvestorprinsippet. Vi stiller oss svært skeptisk til behovet for et slikt tilsyn.

Håndhevelse av støtteregelverket er i dag lagt til ESA og nasjonale domstoler, noe vi anser som tilstrekkelig. Dersom tiltakene som arbeidsutvalget foreslår bli gjennomført, vil dessuten revisjon sikre at separate regnskap og skatteplikt blir gjennomført.

Det er derfor høyst uklart hva slags kompetanse et nytt nasjonalt tilsynsorgan skal ha og hva man kan oppnå med et slikt tilsyn.

Gruppens forslag vil måtte følges opp av ytterligere prosesser, det er en rekke arbeid på gang som henger sammen med dette: havne- og farvannslovutvalget, forslag til endringer i kommuneloven og i IKS-loven. Det er derfor viktig for Samfunnsbedriftene å følge opp behandlingen av disse arbeidene fremover.

For spørsmål kan Håkon Riegels kontaktes.