I høringssvaret har Samfunnsbedriftene flere innvendinger til flertallets forslag i NOU 2021: 9. Det mest betenkelige er forslaget om å utvide arbeidsgiveransvaret knyttet til stillingsvern.
Dette ville blant annet utvide plikten til å tilby annet passende arbeid ved en eventuell nedbemanning - ikke bare stillinger i bedriften, men også stillinger i eierkommunene eller andre bedrifter med samme eier.
Vi kan ikke se at utvalget på en god nok måte har utredet følgene av å la «kommunal sektor» omfattes av forslagene om å utvide stillingsvernet. Her er det mange ubesvarte spørsmål som kan berøre Samfunnsbedriftenes medlemmer.
Hvor langt går arbeidsgiveransvaret?
Det kan for eksempel være situasjoner der et interkommunalt selskap har behov for å nedbemanne. Vil selskapet da måtte kartlegge muligheten for å finne passende arbeid hos samtlige eierkommuner?
Det kan også oppstå behov for å nedbemanne i et selskap som er eiet av én kommune. Vil man da måtte kartlegge andre passende stillinger i samtlige virksomheter som kommunen har eierinteresser i?
Slike situasjoner ville skape store utfordringer for selskapet. Derfor bør disse spørsmålene utredes nærmere før man bestemmer seg for å utvide arbeidsgiveransvaret knyttet til stillingsvern - slik utvalgets flertall tar til orde for.
Vi bør heller styrke arbeidslivsmodellen
Samfunnsbedriftene mener at man heller bør styrke incentivene til at flere organiserer seg. Dessuten bør man forhandle frem tariffavtaler i deler av arbeidslivet som ikke har slike avtaler i dag.
I høringssvaret understreker Samfunnsbedriftene at man ønsker å videreføre den kollektive lønnsdannelsen og tariffavtaler i et organisert arbeidsliv. Faste ansettelser må være hovedregelen.
Om man ønsker å sikre gode forhold i norsk arbeidsliv, er slike virkemidler bedre egnet enn endringene i arbeidsmiljøloven som flertallet i Fougnerutvalget går inn for.