Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet foreslår nå en midlertidig lov om utsettelse av frister for fastsettelse av årsregnskap og avholdelse av blant annet ordinær generalforsamling i aksjeselskap (AS) og ordinært årsmøte i samvirkeforetak (SA). Formålet med lovforslaget er å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19.
Samfunnsbedriftene har nå sendt høringssvar.
- Samfunnsbedriftene sendte en forespørsel til Nærings- og fiskeridepartementet den 15. april med anmodning om en utsettelse. Allerede på dette tidspunktet så man at bedriftene ville slite med overholde de lovbestemte fristene, og at de hadde behov for mer tid.
- Videre påpekte vi behovet for utsatte frister for AS og SA i vårt høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet den 29. april vedrørende forslag til midlertidig lov om unntak fra krav om fysiske møter.
For medlemsbedrifter som er organisert som AS og SA med regnskapsplikt gir dette lovforslaget dermed både etterlengtede og gode nyheter.
Se høringsnotatet og forslaget.
Fastsette årsregnskap – utsatt frist to måneder i 2020
Regnskapsloven § 3-1 tredje ledd krever i dag at selskap med regnskapsplikt etter loven skal fastsette årsberetning og årsregnskap senest seks måneder etter regnskapsårets slutt, det vil si innen 30. juni. Med den midlertidige loven utsettes fristen med to måneder i 2020, i praksis til 31. august.
Fristutvidelsen gis for å avhjelpe selskap som på grunnn av covid-19-utbruddet er forsinket med regnskapene og ikke har hatt anledning til å forberede generalforsamling/årsmøte som planlagt.
Fristene for å ilegge forsinkelsesgebyr etter regnskapsloven § 8-3 og for å avgi revisjonsberetning etter revisorloven § 5-6 er utsatt tilsvarende med to måneder i 2020.
Generalforsamling/årsmøte – utsatt frist to måneder i 2020
Det foreslås videre å utsette fristene for å avholde ordinær generalforsamling for aksjeselskaper og ordinært årsmøte for samvirkeforetak med regnskapsplikt. Forslaget innebærer at fristene i aksjeloven § 5-5 første ledd og samvirkelova § 41 første ledd første punktum, utsettes med to måneder i 2020.
Aksjeselskapene må dermed i år avholde sin generalforsamling og samvirkeforetak må avholde sitt årsmøte innen 31. august.
Loven vil gjelde frem til 31. desember 2020. Neste år vil det dermed være de ordinære fristene i aksjeloven og samvirkelova som gjelder for å fastsette årsregnskapet og avholde generalforsamling og årsmøter.
Midlertidig adgang til elektroniske fjernmøter
De utvidede fristene som nå foreslås må ses i sammenheng med den midlertidige loven som gjør
unntak fra krav til fysisk møte i blant annet aksjeselskap og samvirkeforetak, jf. Prop. 115 L (2019–2020), og som Samfunnsbedriftene ga høringssvar til 29. april (se over).
Aksjeselskap og samvirkeforetak får i 2020 både utsatte frister og en adgang til å avholde sine møter i selskapsorganene elektronisk (fjernmøter). Dette er meget positivt, men også nødvendig.
Samtidig vil Samfunnsbedriftene anmode Nærings- og fiskeridepartementet om å utvide fristen for å vedta årsregnskapet i AS og SA ytterligere fra 31. august til 31. oktober, det vil si så lenge de har adgang til å avholde fjernmøter. Behovet for utsatte frister kan være like stort for AS og SA som for eksempel for IKS som reelt har fått fristutsettelse med over fire måneder.
Loven som gjør unntak fra krav til fysiske møter (og som lovfester unntak i midlertidige forskrifter gitt i medhold av koronaloven som har begrenset varighet) vil trolig vedtas i Stortinget denne uken, og den vil gjelde frem til 1. november 2020.
Næringskomiteen vil vurdere varige endringer
Det er interessant å merke seg at Næringskomiteen i sin innstilling uttalte følgende:
«Komiteen mener det vil være nyttig å høste erfaringer fra den midlertidige loven for senere å kunne vurdere om enkelte av endringene kan gjøres permanente. Komiteen forutsetter at en permanent endring i kravet til fysisk tilstedeværelse i møter behandles gjennom en ordinær lovprosess. Komiteen mener virkningene av lovgivningen må vurderes også med tanke på hensiktsmessige tilpasninger som bidrar til økt digitalisering, effektive beslutningsprosesser og lavere terskel for økt deltakelse fra aksjonærer og andre.»
Erfaringer fra koronakrisen kan på denne bakgrunn bidra til å fremskynde lovfesting av alternative muligheter i styringen av selskapene. For bedriftene vil det i all hovedsak være positivt med større fleksibilitet knyttet til å treffe beslutninger og avholde møter i selskapsorganene, og Samfunnsbedriftene vil følge dette arbeidet med interesse.