Aasland vil vite bransjens beredskapsbehov

Samfunnsbedriftene Energi & IKT og bransjeorganisasjonene hadde forrige uke et møte med statsråden. Arne Hanto Moen, administrerende direktør fra Kraftia og Audun Grynning, daglig leder fra Føie deltok på møtet, som Samfunnsbedriftene Energi & IKTs representanter, med to gode innlegg.

Møtet, som er en del av en halvårlig dialog mellom staten og energisektoren, fokuserte på hvordan nettinfrastrukturen kan utvikles og utnyttes bedre parallelt med forbruket. I tillegg var beredskap og FoU viktige tema.

To ting man kanskje ikke snakkes nok om, men henger tett sammen ble alle tatt opp på møtet - nemling hvordan FoU og Ki kan utnytte nettet bedre.

Arne Hanto Moen presenterte de store mulighetene som finnes foran nettselskapene med økt bruk av Ki. Verktøyet kan bedre hjelpe nettselskapene med å ta de riktige beslutningene til rett tid for å få mest mulig ut av hver investert krone. Blant annet hvordan verktøyet kan hjelpe nettselskapene med diverse kostnadsforbedringer knyttet til Kile, nettap, investeringer, tjenestekjøp og tid til administrative oppgaver. Statsråden var svært interessert i hvordan Kraftia jobbet med Ki og tok i bruk verktøyet. Ikke minst om dette var et fokus som var delt i hele bransjen.

Audun Grynning fra Føie fulgte etter Hanto Moen med nye gode perspektiver. Grynning løftet spesielt hvordan nettselskapene kan få høyere utnyttelsesgrad av nettet gjennom økt FoU. Grynnings poeng er at dagens FoU-investeringer er for lave og det vil hindre viktig muligheter for bedre utnyttelse av nettet. I tillegg skaper FoU ringvirkninger som er viktig for lokalsamfunnene. Eksempelvis øker FoU prosjekter kompetanseutviklingen i selskapet og styrker leverandørindustrien. FoU-rammen for nettselskapene på tre promille av avkastningsgrunnlaget er for lav og bidrar ikke tilstrekkelig til å drive teknologisk utvikling i nødvendig tempo. Det var stor støtte i rommet fra de andre deltagerne til at FoU-rammen bør oppdateres.

Statsråden lyttet godt til innlegget. FoU ble tatt opp videre i diskusjonene. Statsråden var klar på at regjeringen ønsker å bidra til å sikre at nettselskapene får verktøyene og rammene for å drive best mulig og utnytte nettet best mulig. Om dagens ramme ikke fungerer bra, så ønsker statsråden innspill på hva som ikke fungerer. Eksempelvis, snakket man om at dagens ordning er for byråkratisk.

Mye tid ble også brukt på å prate om dagens beredskapssituasjon. Flere aktører tok opp at nettselskapene har gode rutiner for vind- og værsituasjoner. Om et sted i landet blir truffet av kraftig vær, kan andre nettselskap hjelpe både med mannskap og materiell. Men om en nasjonal krise inntreffer er man dårligere forberedt i bransjen. Sikring og beredskap tenkes på helt annet hos eksempelvis forsvaret enn det nettselskapene gjør i dag. Analyser over risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) gir mer spørsmål enn svar. Blant annet ytret flere at nettselskapene lurer på hvilket nivå man skal berede seg for og dermed hvor mye ressurser man trenger i from av både materiell og mannskap. Det er behov for sterkere styringssignaler fra politisk ledelse om hvilket risikonivå man skal forberede seg for.

Energiministeren takket for gode innspill. Videre utfordret han deltakerne til å definere nøyaktige behov for beredskap og komme med et notat fra bransjen snarest. Energidepartementet vil følge opp med et nytt møte før sommeren.

Samfunnsbedriftene Energi ønsker gjerne innspill fra våre medlemmer om deres beredskapssituasjon og hva de trenger for å være forberedt på en nasjonal krise.